Yrkesskade og yrkessykdom – Spørsmål og svar

Yrkesskade er først og fremst betegnelsen på personskader forårsaket av en plutselig eller uventet hendelse som arbeidstaker har vært utsatt for i arbeidet, også kjent som en arbeidsulykke. Også yrkessykdommer regnes som yrkesskader, når de er forårsaket av et gitt arbeidsmiljø, for eksempel ved eksponering for farlige stoffer eller utslag av spesielle arbeidsrutiner. Yrkesskader omfatter også sykdom eller skade som er forårsaket av hendelse på utdanningsinstitusjon.

Yrkesskade og yrkessykdom er begge betegnelser på varige skader som har oppstått på arbeidsplassen eller utdanningsinstitusjoner. Yrkesskade viser til skader som følge av en arbeidsulykke imens yrkessykdom gjerne er forårsaket av helseskadelig eksponering til visse forhold over tid. Både yrkesskader og yrkessykdommer kan gi grunnlag for erstatning fra både NAV og ansvarlig forsikringsselskap. Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven er sentrale i reguleringen av vilkårene for godkjent yrkesskade og utmåling.

Hvis du har en yrkesskade, enten som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, har arbeidsgiver plikt til å varsle om skaden til trygdemyndighetene. Arbeidsgiver skal også melde fra til ansvarlig forsikringsselskap. Som arbeidstaker må du påse enten at arbeidsgiver eller du selv melder inn skaden slik at skaden kan bli godkjent av NAV innen ettårsfristen. Du bør også kontakte lege for en medisinsk vurdering, for best mulig dokumentasjon av skaden. Dersom skaden godkjennes som en varig skade, er det gode forutsetninger for å fremme erstatningskrav.

Det er arbeidsgiver som skal sende skademelding til NAV og gjeldende forsikringsselskap. Ved alvorlig skade eller død skal arbeidsgiver også varsle Arbeidstilsynet og politiet. Dersom arbeidsgiver ikke selv melder skaden til NAV, til tross for meldeplikt, kan du selv sende inn skademelding via elektronisk skademeldingsskjema på NAVs nettsider, eller direkte til forsikringsselskapet. Dersom du mistenker at du har en yrkessykdom eller annen yrkesskade, bør du kontakte lege og varsle arbeidsgiver om skaden.

For å melde en yrkesskade til NAV, skal du benytte deg av en digital skademelding tilgjengelig på NAVs nettside. Dette er noe arbeidsgiver i utgangspunktet er pliktet å gjøre for deg. Det er viktig å være oppmerksom på at fristen for å melde yrkesskade til NAV er ett år etter arbeidsulykken eller det ble påvist at sykdom skyldes forhold på arbeidsplassen. Det kan også være nyttig å kontakte lege for en medisinsk undersøkelse og vurdering.

Det gjelder absolutte tidsfrister for å melde inn yrkesskader. Det gjelder en ett års frist fra ulykken skjedde for å melde skaden til NAV. Yrkessykdommer må også meldes inn innen et år, men da fra det legebesøk man ble klar over årsaken til sykdommen. Hva gjelder innmelding til forsikringsselskapet løper det også frister. Vi anbefaler at både melding til NAV og forsikringsselskap skjer snarest mulig, for best mulig ivaretakelse av dine rettigheter.

Etter en yrkesskade skal det sendes skademelding til NAV og forsikringsselskap og det er viktig med grundig dokumentasjon som beskriver hendelsesforløpet og skadens omfang. NAV vurderer så om skaden kan anses å være yrkesrelatert eller ikke. Forsikringsselskapet foretar også en slik vurdering, men det er viktig å merke seg at godkjent yrkesskade fra NAV ikke får automatisk virkning for forsikringsselskapenes avgjørelse. Selv om NAV godkjenner skaden, kan du få avslag fra forsikringsselskapet.

En godkjent yrkesskade er en yrkesskade som er godkjent av NAV. Etter dette vil du kunne ha krav på yrkesskadefordeler som dekning av nødvendige helsetjenester og menerstatning fra Folketrygden. Forutsetningene for en godkjent yrkesskade er at skaden må ha oppstått som følge av en arbeidsulykke eller skadelig påvirkning imens du er yrkesskadedekket. Skaden må altså ha skjedd i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Det må også være en årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og yrkesskaden.

Når en person opplever en yrkesskade, er det i utgangspunktet arbeidsgivers yrkesskadeforsikring som dekker skaden, herunder kompensasjon for tapt inntekt og lignende. Arbeidsgiver er lovpålagt å ha slik forsikring for sine ansatte. I tillegg har NAV visse dekninger for yrkesskadde, som for eksempel menerstatning og lempeligere krav for arbeidsavklaringspenger. Helfo kan også dekke utgifter til behandling dersom skaden medfører behov for medisinsk oppfølging.

Erstatning etter yrkesskade har som hovedhensikt å dekke det økonomiske tap. Dette omtales som grunnerstatning og utmåles individuelt etter standardiserte regler og tar utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før ulykken inntraff. Den har et øvre tak på 30 G og justeres etter tidligere inntekt og alder da skaden inntraff. Yrkesskadeerstatningen kan ellers menerstatning for redusert livsutfoldelse, dekning av merutgifter som utgifter til medisinsk behandling, oppreisningserstatning for tort og svie og en forsørgertapsdekning hvis avdøde hadde forsørgeransvar. Størrelsen varierer altså basert på skadens alvorlighet og konsekvensene av den.

Er arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hendelse som en arbeidstaker blir utsatt for under utførelsen av arbeid, på arbeidsplassen, i arbeidstiden. Også hendelser som er konkret tidsbegrenset og som fører til en usedvanlig belastning regnes som en arbeidsulykke. Tilsvarende hendelser som skjer på skolen eller studiestedet kan også regnes som en arbeidsulykke. Fører en arbeidsulykke til personskade, sykdom eller dødsfall, vil det kunne regnes for å være en yrkesskade eller yrkessykdom.

Slitasjeskader oppstår gjerne etter tungt fysisk arbeid over mange år og materialiserer seg som plager i skuldre, rygg og ledd. Skader som har utviklet seg over tid i muskel-/skjelettsystemet, såkalt belastningslidelser, er eksplisitt unntatt som yrkesskade i loven. Etter dette vil en slitasjeskade som klart utgangspunkt ikke regnes for å være en yrkesskade.

Fra 1. Mars 2020 ble det klart at Covid-19 og koronasmitte kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Det er viktig å merke seg at de alminnelige  reglene for yrkessykdom også gjelder for rett til erstatning etter koronasmitte. Yrkessykdommen må godkjennes av NAV og/eller forsikringsselskap, da etter kriterier som at det er rimelig sammenheng mellom påvirkninger fra arbeidsplassen og det aktuelle sykdomsbildet og at symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.

Artrose er en av flere sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Det er viktig å merke seg at de alminnelige reglene for yrkessykdom også gjelder for rett til erstatning ved artrose. Yrkessykdommen må godkjennes av NAV og/eller forsikringsselskap, da etter kriterier som at det er rimelig sammenheng mellom påvirkninger fra arbeidsplassen. Hvis artrosen kan knyttes direkte til arbeidsforholdene, som vedvarende vibrasjoner som fører til vibrasjonsskade, kan det være grunnlag for å hevde at tilstanden er en skadefølge av arbeidet.

Utbrenthet grunnet urimelig belastning i arbeidslivet oppstår til stadighet, særlig innen noen bransjer. I definisjonen av yrkesskader gjør loven unntak lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, noe som i stor grad omfatter kjennetegnene på utbrenthet. Selv om utbrenthet klart nok kan være en stor påkjenning for mange, er det ikke godkjent som en yrkesskade i Norge.

Prolaps kan i mange tilfeller godkjennes som yrkessykdom. Det er viktig å merke seg at de alminnelige reglene for yrkesskade også gjelder for rett til erstatning etter prolaps. Den må følgelig ha oppstått i arbeidstiden, på arbeidsplassen og under utførelse av arbeidsoppgaver. Man må også kunne dokumentere at prolapsen skyldes arbeidssituasjonen og ikke andre forhold utenfor arbeidet.

Av de 37 200 arbeidsulykkene som ble meldt inn til forsikringsselskaper mellom 2002-2018, var drøyt 30 % fallulykker. Rundt 17 % stammet fra støtulykker eller treffulykker, og 8 % fra klemskader. I disse tilfellene er knokkelbrudd, forstuing, klemskader og vridning de vanligste yrkesskadene. Nyere statistikk fra 2022 viser at også trafikkulykker utgjør en stor andel av arbeidsulykkene i Norge.

Mest utsatt for arbeidsulykker er personer i yrker med fysisk krevende arbeid. Statistikk fra SSB viser at bransjer innen bygg- og anlegg, industri, elektrisitet, vann og renovasjon, transport og lagring og landbruk og fiskeri er mest utsatt. Erfaring, alder og opplæring kan også påvirke risikoen. Unge arbeidstakere, midlertidig ansatte eller de uten tilstrekkelig opplæring kan være spesielt sårbare.

Yrkessykdom er en sykdom forårsaket av helseskadelig eksponering til visse forhold på arbeidsplassen over tid, slik som kjemiske gasser, vibrasjoner eller støy. For at en yrkessykdom skal gi grunnlag for erstatning, må den eksplisitt fremgå av forskrift om sykdom likestilt med yrkesskade. Typiske yrkessykdommer er for eksempel lungesykdommer, stråleskader, hudsykdommer, forgiftning og vibrasjonsbetingede sykdommer. Det er viktig å kunne dokumentere at sykdommen har en direkte sammenheng med arbeidssituasjonen.

Arbeidsgiver er i utgangspunktet pliktet å sende inn skademelding ved yrkessykdom. Det er derfor viktig at du informerer arbeidsgiver om dette slik at yrkessykdommen kan meldes til NAV og forsikringsselskap, på samme måte som ved yrkesskader. Melder ikke arbeidsgiver inn skaden, kan du selv gjøre dette via digitalt skademeldingsskjema på NAV sine nettsider. Meldefrist for yrkessykdommer er ett år etter legebesøket som konstaterte årsaken til sykdommen. Ta eventuelt kontakt med advokat for bistand i prosessen.

Det viktigste å dokumentere ved yrkessykdom er opplysninger rundt sykdommen, forhold på arbeidsplassen og at det er en sammenheng mellom disse. Som regel henter NAV inn relevant dokumentasjon fra lege og arbeidsgiver på eget initiativ. Dersom NAV trenger mer dokumentasjon enn den yrkesskadde har fremlagt, tar de som regel kontakt. Leger plikter å melde ifra til Arbeidstilsynet om sykdom legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon, på samme måte som arbeidsgiver er pliktet å gi melding til NAV. Dette er også en del av dokumentasjonen.

Det er best å melde ifra om yrkessykdom snarest mulig etter den ble oppdaget. Arbeidsgiver skal underrettes om mistanken, og meldefristen til NAV er innen et år etter legebesøket der sammenhengen mellom sykdommen og arbeidssituasjonen ble avdekket. Det gjelder også meldefrist overfor forsikringsselskapet og vi anbefaler at innmelding til NAV og forsikringsselskap skjer ved første mulighet.

En godkjent yrkessykdom er en sykdom som er ført opp på yrkessykdomslisten i forskrift om sykdom som er likestilt yrkesskade og godkjent av NAV etter innsendt skademelding. Yrkessykdomslisten inneholder sykdommer som myndighetene har bestemt at kan få tilsvarende yrkesskadedekning som en akutt ulykke i arbeidstiden. Hvis du utvikler en sykdom som står på listen og denne i tilstrekkelig grad kan knyttes til forhold på arbeidsplassen, kan den anerkjennes som en yrkessykdom av NAV.

En godkjent yrkessykdom gir krav på de samme ytelser som godkjent yrkesskade. I første rekke innebærer dette bedre trygdeytelser fra NAV. Dette kan være tilkjent menerstatning etter sykdommen hvis den har ført til varig medisinsk invaliditet, enklere tilgang til ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, samt dekning av egenandeler for helsetjenester. Videre vil også godkjent yrkesskade hos forsikringsselskap kunne gi krav på blant annet dekning av redusert inntektsevne.

Etter avslag på godkjenning av yrkessykdom fra NAV, kan du klage. Klagen bør redegjøre for hvorfor NAVs beslutningsgrunnlag er feil, samt underbygges av dokumentasjon fra lege. Den sendes først til NAV klageinstans, eventuelt til Trygderetten etter andre avslag. Merk at vedtak fra NAV har en absolutt klagefrist på seks uker. Ved avslag på godkjent yrkesskade fra forsikringsselskapet er det også mulig å klage. Advokathjelp bør vurderes for begge typer klage for å sikre dine rettigheter på best mulig måte.

NAV tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet etter yrkesskade, blant annet omskolering. Omskolering der en person lærer nye ferdigheter eller får en ny utdanning for å kunne arbeide innenfor et nytt yrkesområde. Dersom man blir vurdert som en kandidat for omskolering, kan NAV tilby ulike former for støtte, herunder arbeidsavklaringspenger (AAP). Et av vilkårene for AAP etter yrkesskade og yrkessykdom er at det foreligger 30 % reduksjon av arbeidsevne. Dette i motsetning til utgangspunktet om 50 % for andre skader.