Valg mellom offentlig og privat skifte av dødsbo

Når noen dør, er det mye som må ordnes i en ellers følelsesmessig tung periode. Mye er praktisk arbeid med begravelse, kontakte begravelsesbyrå, opprydning etter avdøde, osv. Det er også en del rettslige forhold som må avklares når et liv er avsluttet.
2020
Illustrasjonsfoto for saker om arverett - hånd, hus, penger

 

Alle dødsbo må skiftes, dvs. at gjelden til avdøde må innfris eller overtas og midlene etter avdøde fordeles mellom arvingene etter lov og evt. testament.

Det er to måter å gjøre opp et dødsbo på, enten ved privat eller offentlig skifte. Arvingene kan velge mellom disse to måtene å skifte på, og for å ta dette valget bør man vite noe mer om hva offentlig og privat skifte innebærer.

Privat skifte

Privat skifte innebærer at arvingene selv fordeler arven seg imellom og ordner både det praktiske og formelle i denne anledning. Arvingene må da sammen komme frem til hva som skal skje med avdødes midler og hvordan de skal fordeles mellom arvingene. Størrelsen på avdødes formue og gjeld må avklares. Videre må man avklare hvordan gjelden skal betales og innfris. Skal for eksempel eiendom og bil selges, eller vil noen overta disse? Hvordan skal innbo og løsøre fordeles?

Det er regler om fordeling av arv i loven. Avdøde kan også ha laget et testament som bestemmer noe om arvefordelingen. Arvingene har da et krav på at arven skal fordeles etter lov og testament, men det er viktig å vite at arvingene kan bli enige om en annen fordeling. I praksis følger likevel de fleste arvinger loven og testamentet.

Det er heller ikke noe krav om at man inngår en skriftlig avtale om skifteoppgjøret. Det er ingen offentlige myndigheter skal ha dokumentasjon for hvordan arven er fordelt. For å unngå uklarheter senere, og for evt. å kunne dokumentere formue og gjeld overfor skattemyndighetene, anbefaler vi likevel sterkt at man inngår en skriftlig avtale om skifteoppgjøret.

Man kan søke bistand hos advokat hvis man ønsker og har behov for dette, men det er ikke noe krav. Vi ser imidlertid at mange ønsker bistand av advokat. Dette kan være enten for å få svar på spørsmål om arvefordelingen, for å få «gjort ting riktig», for å få satt opp en avtale, eller rett og slett for å få gjort opp boet og avsluttet skifteoppgjøret i en tid der arvingene selv ikke har overskudd til dette.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det på den annen side retten som forestår skifte av dødsboet. Dette skjer ved at retten oppnevner en bobestyrer, normalt sett en advokat, som skal forestå skiftet på vegne av retten. Bobestyreren får da fullmakt av retten til å fordele arven etter loven og evt. testament som foreligger. Ved offentlig skifte trenger arvingene i prinsippet ikke gjøre noe, annet enn å svare på de spørsmålene og henvendelsene de får fra bobestyrer.

Bobestyrer vil ta kontroll over avdødes formue og gjeld, og avklare størrelsen på dette. Vedkommende vil deretter avklare om de ulike eiendommene skal selges eller om noen av arvingene ønsker å overta dem. Gjelden blir dekket inn og det føres regnskap for bobehandlingen. Bobestyreren vil ved slutten av bobehandlingen sette opp en oversikt over bobehandlingen og fordelingen av arven.

Hvis det oppstår tvist mellom arvingene, er det viktig å være klar over at bobestyrer ikke har myndighet til å avgjøre slike tvister. Bobestyrer kan gi sitt syn på hvordan tvisten bør løses og kan forsøke å mekle mellom partene, men har ikke myndighetene til å avgjøre en tvist. Dette må i så fall avgjøres av retten som en skiftetvist eller et vanlig søksmål.

Bobestyreren skal imidlertid ha betalt for sitt arbeid etter avtale med retten. Dette arbeidet blir betalt av boets midler. Disse kostnadene må derfor tas i betraktning når man begjærer offentlig skifte. Offentlig skifte medfører som regel større kostnader enn et privat skifte, der man kan gjøre mye selv. Av denne grunn blir den som begjærer offentlig skifte bedt om å innbetale et beløp som sikkerhet for boomkostningene før det åpnes offentlig skifte.

Advokat Anette Eckhoff og advokat Christina Lundin, Advokatfirmaet Ness Lundin, arbeider med arverett
Advokat Anette Eckhoff og advokat Christian Lundin arbeider med arverett ved både privat og offentlig skifte.
Foto: Michaela Klouda.

Hva er så forskjellene mellom offentlig og privat skifte?

Hovedforskjellen mellom offentlig og privat skifte er at arvingene ved privat skifte må påta seg ansvaret for avdødes gjeld, mens ved offentlig skifte gjør ikke arvingene dette.

Å påta seg ansvaret for avdødes gjeld innebærer at arvingene blir ansvarlige for og må dekke inn den gjelden avdøde hadde. Man bruker selvfølgelig avdødes formue til å betale denne gjelden, det er det vanlige. Men hvis gjelden er større enn formuen, må arvingene altså betale resten av gjelden av egen lomme. I slike tilfeller bør man derfor normalt sett ikke overta boet til privat skifte.

Hvis avdøde derimot hadde positiv formue, er det kurant for arvingene å påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Jo større gjeld avdøde hadde, jo nøyere må arvingene vurdere dette før de tar boet til privat skifte. I disse dager er det mer vanlig med kredittkortgjeld, og denne kan det være vanskelig å få oversikt over. Her må det gjøres en nærmere vurdering av antatt størrelse på total gjeld og formue.

Hvis gjelden er større enn formuen, sier man at boet er insolvent. Da bør arvingene begjære offentlig skifte, og boet vil da skiftes på en særlig måte som likner på behandlingen av et konkursbo.

Andre grunner til å begjære offentlig skifte kan være manglende tillit mellom arvingene og man ønsker en utenforstående nøytral person til å gjennomføre skiftet. I slike tilfeller er det veldig vanlig at en av arvingene begjærer offentlig skifte. Det er viktig å være klar over at hver arving kan kreve offentlig skifte, slik at hvis en begjærer dette vil skiftet bli gjennomført offentlig.

Det kan også være tilfeller der boet er uoversiktlig eller reiser kompliserte spørsmål, og man trenger bistand til å få oversikt og klarhet i fordelingen av boets midler. Dette kan være en grunn til å begjære offentlig skifte. I slike tilfeller kan man imidlertid være like godt hjulpet med å engasjere en felles advokat i det private skiftet, og dette kan derfor vurderes som et alternativ.

Hvis det uklart hvilke eiendeler og gjeld avdøde hadde, eller om dette tilhører dødsboet eller andre, kan det også være hensiktsmessig å begjære offentlig skifte. Disse spørsmålene kommer også ofte opp i sammenheng med at det er manglende tillit mellom arvingene eller på vei til å bli en tvist.

En tvist i seg selv er egentlig ingen grunn til å begjære offentlig skifte. Vi ser mange saker der partene har privat skifte, men er bistått av hver sine advokater. Selve tvisten vil uansett måtte løses ved et søksmål.

I noen dødsbo er det andre særskilte forhold som gjør at boet bør behandles offentlig. For eksempel hvis det er umyndige arvinger vil det bare kunne skiftes privat hvis vergen samtykker. Andre tilfeller som gjør at boet må behandles offentlig er hvis avdøde selv har bestemt dette i testament eller hvis arven er båndlagt i testament på en måte som gjør at retten ikke kan utstede skifteattest. I disse tilfellene blir det åpnet offentlig skifte selv om arvingene skulle ønske å skifte boet privat.

*****

 

Om du etter denne gjennomgangen fortsatt er usikker på om ditt bo bør skiftes privat eller offentlig kan du også søke bistand av advokat for å få råd om dette. Vi i advokatfirmaet Ness Lundin arbeider mye med saker innenfor arv- og skifterett. I tillegg til å være oppnevnt som bobestyrer tar vi oppdrag for arvinger i fellesskap ved privat skifte, eller bistår en eller flere arvinger i dødsboer med særlige spørsmål eller tvister.

 

Du er velkommen til å ta kontakt med oss hvis du har behov for bistand med din sak.

 


 

Ta kontakt for en gratis samtale om din sak i dag. Vi vil alltid svare deg ærlig på om du har en god eller dårlig sak.

Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.