Alle dødsbo må skiftes, dvs. at gjelden til avdøde må innfris eller overtas og midlene etter avdøde fordeles mellom arvingene etter lov og evt. testament.
Det er to måter å gjøre opp et dødsbo på, enten ved privat eller offentlig skifte. Arvingene kan velge mellom disse to måtene å skifte på, og for å ta dette valget bør man vite noe mer om hva offentlig og privat skifte innebærer.
Privat skifte
Privat skifte innebærer at arvingene selv fordeler arven seg imellom og ordner både det praktiske og formelle i denne anledning. Arvingene må da sammen komme frem til hva som skal skje med avdødes midler og hvordan de skal fordeles mellom arvingene. Størrelsen på avdødes formue og gjeld må avklares. Videre må man avklare hvordan gjelden skal betales og innfris. Skal for eksempel eiendom og bil selges, eller vil noen overta disse? Hvordan skal innbo og løsøre fordeles?
Det er regler om fordeling av arv i loven. Avdøde kan også ha laget et testament som bestemmer noe om arvefordelingen. Arvingene har da et krav på at arven skal fordeles etter lov og testament, men det er viktig å vite at arvingene kan bli enige om en annen fordeling. I praksis følger likevel de fleste arvinger loven og testamentet.
Det er heller ikke noe krav om at man inngår en skriftlig avtale om skifteoppgjøret. Det er ingen offentlige myndigheter skal ha dokumentasjon for hvordan arven er fordelt. For å unngå uklarheter senere, og for evt. å kunne dokumentere formue og gjeld overfor skattemyndighetene, anbefaler vi likevel sterkt at man inngår en skriftlig avtale om skifteoppgjøret.
Man kan søke bistand hos advokat hvis man ønsker og har behov for dette, men det er ikke noe krav. Vi ser imidlertid at mange ønsker bistand av advokat. Dette kan være enten for å få svar på spørsmål om arvefordelingen, for å få «gjort ting riktig», for å få satt opp en avtale, eller rett og slett for å få gjort opp boet og avsluttet skifteoppgjøret i en tid der arvingene selv ikke har overskudd til dette.
Offentlig skifte
Ved offentlig skifte er det på den annen side retten som forestår skifte av dødsboet. Dette skjer ved at retten oppnevner en bobestyrer, normalt sett en advokat, som skal forestå skiftet på vegne av retten. Bobestyreren får da fullmakt av retten til å fordele arven etter loven og evt. testament som foreligger. Ved offentlig skifte trenger arvingene i prinsippet ikke gjøre noe, annet enn å svare på de spørsmålene og henvendelsene de får fra bobestyrer.
Bobestyrer vil ta kontroll over avdødes formue og gjeld, og avklare størrelsen på dette. Vedkommende vil deretter avklare om de ulike eiendommene skal selges eller om noen av arvingene ønsker å overta dem. Gjelden blir dekket inn og det føres regnskap for bobehandlingen. Bobestyreren vil ved slutten av bobehandlingen sette opp en oversikt over bobehandlingen og fordelingen av arven.
Hvis det oppstår tvist mellom arvingene, er det viktig å være klar over at bobestyrer ikke har myndighet til å avgjøre slike tvister. Bobestyrer kan gi sitt syn på hvordan tvisten bør løses og kan forsøke å mekle mellom partene, men har ikke myndighetene til å avgjøre en tvist. Dette må i så fall avgjøres av retten som en skiftetvist eller et vanlig søksmål.
Bobestyreren skal imidlertid ha betalt for sitt arbeid etter avtale med retten. Dette arbeidet blir betalt av boets midler. Disse kostnadene må derfor tas i betraktning når man begjærer offentlig skifte. Offentlig skifte medfører som regel større kostnader enn et privat skifte, der man kan gjøre mye selv. Av denne grunn blir den som begjærer offentlig skifte bedt om å innbetale et beløp som sikkerhet for boomkostningene før det åpnes offentlig skifte.