Arvetavlen – hvem arver og hvor stor andel?

Arv til slektninger følger av arvelovens bestemmelser og denne rekkefølgen kaller vi arvetavlen.
2022

Illustrasjonsfoto - arvetavle, hvem arver

Generelle begrepsavklaringer

Arvelater er personen som dør og etterlater seg arv. Arvingene er de som er tilgodesett i avdødes testament, eller har arverett etter lov. De som har arverett etter lov er ektefelle/samboer og slektsarvinger.

Slektsarvingene kan deles inn i tre arvegangsklasser:

  • Første arvegangsklasse er livsarvingene, det vil si barn, barnebarn, oldebarn etc., etter avdøde.
  • Andre arvegangsklasse er avdødes foreldre og deres livsarvinger, det vil si søsken, nieser/nevøer etc.
  • Tredje arvegangsklasse er besteforeldre og deres livsarvinger, altså onkler/tanter og fettere/kusiner.

Særkullsbarn er barna til kun den ene parten i et ekteskap/samboerskap.

Slektsarv

Det er nærmeste arveklasse som arver først, det vil si at dersom avdøde etterlater seg barn, barnebarn osv, så skal de arve først. Dersom det ikke er arvinger i første arvegangsklasse, så går arven videre til annen arvegangsklasse. Tredje arvegangsklasse arver bare dersom avdøde ikke hadde livsarvinger og heller ikke noen av foreldrene eller deres etterkommere er i live.

I første- og andre arvegangsklasse setter ikke arveloven noen grenser for hvor langt nedover i generasjonene arven kan gå, men i tredje avgangsklasse er fettere og kusiner de siste som arver.

Arven skal fordeles med lik del på hver gren. Det betyr at hvert av avdødes barn skal ha like mye, og dersom et av barna er døde, arver dennes barn den delen mor/far skulle hatt. Det samme prinsippet følges nedover i grenene. Adoptivbarn har samme arverett fra adoptivforeldre som egenfødte barn, men arver ikke fra sine biologiske foreldre.

Hvis arvelater ikke etterlater seg livsarvinger eller ektefelle, kan vedkommende velge å testamentere hele arven til den eller de avdøde selv ønsker.

Ektefellers arverett med felles barn, særkullsbarn eller ingen barn

Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, modifiseres arven til slektsarvingene. Hovedregelen er at dersom avdøde hadde barn så har gjenlevende ektefelle rett på 1/4 av avdødes formue, men likevel ikke mindre enn 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Dersom avdøde ikke hadde barn, vil ektefellearven variere avhengig av hvilke andre slektninger som er i live.

Ektefellens arverett kan begrenses, men begrensingen må gjøres i testament. Testamentet kan også utvide ektefellens arverett.

Samboeres arverett med felles barn, særkullsbarn eller ingen barn

Det er bare samboere som har, har hatt eller skal ha barn med avdøde som har arverett etter loven. En samboer har da krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Utover dette må samboere tilgodese hverandre gjennom testament. Behovet for å opprette testament er derfor større for samboere.

 

Advokatfirmaet Ness Lundin har lang og bred erfaring innen arv- og skifterett. Vi arbeider både med offentlig og privat skifte, og advokat Christian Lundin er offentlig oppnevnt bostyrer for Oslo tingrett.


 

Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


 

Relaterte saker