Skjevdeling av midler

Ved separasjon og skilsmisse oppstår ofte spørsmål om fordeling av verdier og eiendeler; det økonomiske skifteoppgjøret mellom ektefellene. Et sentralt skille går da mellom de par som har felleseie og de som har særeie, helt eller delvis. Her kan du lese mer om når det er grunnlag for skjevdeling.

2022

En rekke midler kan holdes utenfor delingen til tross for felleseie

Mange skilsmisseoppgjør viser seg å bli opprivende, og mange tvister i skifteoppgjør gjelder skjevdelingskrav. Dette skyldes ofte uenighet med hensyn til hvordan verdier skal fordeles.

Det er ekteskapsloven som regulerer formuesforholdene mellom ektefeller. Hovedprinsippet er at felleseie skal deles ved et skifte, mens særeiemidler beholdes fullt ut. Har man midler som kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59 kan det imidlertid utgjøre betydelig unntak fra delingen.

Ved mangel på særeieavtale er hovedregelen at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Skjevdelingsadgangen i ekteskapsloven § 59 utgjør imidlertid et betydelig unntak fra denne hovedregelen. Etter bestemmelsen kan ektefeller holde midler ervervet før inngåelsen av ekteskapet utenfor delingen, så vel som arv og gave fra andre enn ektefellen. På denne måten kan betydelige verdier tilfalle den ene ektefellen, ene og alene. Bakgrunnen for unntaket er at det ikke ligger noen felles innsats bak midler opparbeidet før ekteskapet, eller gjennom arv eller gave. Begrunnelsen for likedeling gjør seg da ikke gjeldende.

Illustrasjonsfoto, skjevdelig, familierett

Krav om at midlene kan føres tilbake til ektefellen

For at midler ervervet før ekteskapsinngåelsen skal gi rett på skjevdeling, må midlene klart kunne føres tilbake til verdier ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått. Dette innebærer to ting; i) midlene må være i behold, og ii) det må påvises en sammenheng mellom verdiene ervervet før ekteskapet og de midlene som kreves skjevdelt.

Dersom midlene fra salget av en bolig ervervet før ekteskapet er plassert på en konto med andre midler, vil dette for eksempel fort medføre at skjevdelingskravet går tapt ettersom det ikke vil være klart om midlene som står på konto stammer fra boligsalget eller likedelingsmidler. Blir midlene fra boligsalget derimot satt på egen konto eller ombyttet i andre objekter, vil tilbakeføringskriteriet som regel være oppfylt.  Det avgjørende er om midlene som ønskes skjevdelt har tilstrekkelig økonomisk identitet med de midler som ble bragt inn i ekteskapet.

Hvorvidt midler klart lar seg tilbakeføre til de formuesgoder som begrunner skjevdelingskravet, er et spørsmål som ofte byr på tvil og som gir opphav til en rekke tvister. Senest i HR-2020-1760-A behandlet Høyesterett spørsmål om skjevdeling. Saken gjaldt spørsmål om skjevdeling av aksjeverdier. Før inngåelsen av ekteskapet, hadde en ektefelle vært med på å stifte et selskap. Ektefellen solgte seg dernest ut og videreførte virksomheten i to nye selskaper. Spørsmålet for Høyesterett var om verdien av ektefellens aksjer i den nye selskapsstrukturen klart kunne føres tilbake til verdien av de aksjer vedkommende hadde eid i selskapet han hadde solgt seg ut av.

Ved vurderingen av om aksjeverdiene i den nye selskapsstrukturen klart kunne føres tilbake til aksjene i selskapet stiftet før ekteskapsinngåelsen, poengtere Høyesterett at det må være et tilstrekkelig klart skille mellom ektefellens rolle som arbeidstaker og hans privatøkonomi på den ene side og økonomien i selskapene på den andre side. Dette har betydning fordi verdier ektefellene har skapt under ekteskapet er likedelingsmidler. Verdier som skyldes arbeidsinnsats, skal derfor inngå likedelingsoppgjøret. Videre ble det slått fast at tilbakeføringsvilkåret ikke fordrer at det er nøyaktig de samme pengene som er ombyttet – det er tilstrekkelig med saklig, tidsmessig og eventuelt beløpsmessig sammenheng mellom verdipostene.

Høyesterett fant at verdiene i de nye selskapene i det vesentlige knyttet seg til ektefellen personlig og ikke verdier overført fra det tidligere selskapet. Verdien av aksjene i det nye selskapet kunne derfor ikke klart føres tilbake til aksjene han eide i selskapet stiftet før ekteskapsinngåelsen. Dette ville stilt seg annerledes dersom ektefellen ikke hadde jobbet i næringsvirksomheten, ettersom verdien av aksjene da ikke ville hatt noen sammenheng med vedkommendes innsats under ekteskapet.

Dommen illustrerer at man bør inngå avtale om særeie dersom man ønsker å holde verdier utenfor deling ved eventuell skilsmisse. Slik avtale må gjøres ved ektepakt. For at ektepakten skal være gyldig må den oppfylle visse formkrav. Blant annet må den være skriftlig og signert med to vitner til stede. Alternativt kan ektefellene vedkjenne seg sin tidligere signatur med vitner til stede på et senere tidspunkt.

Advokatfirmaet Ness Lundin har lang erfaring innen familierett, og våre advokater kan bistå med både rådgivning og tvisteløsning.


 

Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


 

Relaterte saker

  • Møt vårt nyeste tilskudd - fra universitetslektor i Tromsø til advokatfullmektig i Oslo

  • Ny arve- og skiftelov