Advokatfirmaet Ness Lundin – vår historie

Begynnelsen

Advokatfirmaet Ness Johnsrud ble stiftet i 1990 av advokatene Erik Johnsrud og Jan Gunnar Ness. Erle Dragland ble ansatt som sentral medarbeider.

Det ble ganske raskt rekruttert nye medarbeidere utover 1990-tallet. Advokat Christian Lundin kom inn i firmaet i 1996 og ble partner i 1999.

Firmaet spesialiserte seg allerede fra starten innen erstatningsrett. På 90-tallet var firmaet spesielt engasjert i diskusjonen om valg av medisinske spesialister, utarbeidelse av mandat til spesialisten, etc. Blant annet deltok Jan Gunnar Ness i mandatutvalg sammen med Den Norske Legeforening, Advokatforeningen og Landsforeningen for Trafikkskadde. Dette arbeidet resulterte senere i det såkalte Røsæg-mandatet, som er blitt et standardmandat som benyttes i dag.

Ness var i denne perioden  formann i Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett. I den forbindelse arbeidet han med diverse høringer på vegne av foreningen, blant annet med forslag til endringer av erstatningsretten, det såkalte Lødruputvalget i 1994.

Ness og Johnsrud ble også engasjert som foredragsholdere på Advokatforeningens (Juristenes utdanningssenter) årlige kurs som ble arrangert.

 

Se vår film om den prinsippielle Finanger-saken

Prinsipielle saker

Firmaet har fra slutten av 90-tallet vært sterkt engasjert i utviklingen av den såkalte medvirkningslæra. Firmaet bisto blant annet en ung jente fra Rogaland som ble nektet erstatning da hun satt på fanget til en forsetepassasjer og ble alvorlig skadet. Saken ble forlikt uten avkortning en uke før den skulle behandles av Høyesterett i 2000. Forsikringsselskapet fastholdt at skadelidte ikke skulle ha erstatning i det hele tatt. Den store forskjellen i rettsoppfatningen mellom skadelidte og forsikringsselskap anskueliggjør hvor uavklart dette temaet var tidligere.

Horseng-saken

Den viktigste begivenheten for firmaet i denne perioden var den såkalte Horseng-saken i 1993. Saken var en av tre saker (Ølbergsaken og Skolandsaken) hvor Høyesterett blant annet foretok en vurdering av og satte ned kapitaliseringsrenten fra 6 % til 5 %, noe som innebar en økning på over 20 % i erstatning for de skadelidte. Saken ble prosedert av advokat Erik Johnsrud.

Bråtane-saken

På 2000-tallet ble firmaet profilert i forbindelse med utvikling av erstatningsnivået for ekstrakostnader ved å leve som funksjonshemmet etter en ulykke. Den mest sentrale saken var Bråtane-saken, som Christian Lundin prosederte for Høyesterett i 2002.  Frem til dette tidspunktet var det maksimale som hadde blitt gitt pr. år for denne erstatningsposten kr 80 000, mens Høyesterett, for Bråtanes vedkommende, la til grunn kr 170 000 pr år. Denne dommen ble så fulgt opp med flere prosesser og er fremdeles til tider et omdiskutert tema.

 

Faksimile fra Dagbladet 1. desember 2000

Finanger-saken

På denne tiden startet man også prosessen med den såkalte Finanger-saken, som startet opp som sak for Inderøy tingrett i 1997. Saken tok opp spørsmålet om passasjeren til beruset sjåfør skulle ha erstatning og forholdet mellom EØS-retten og norsk erstatningsrett. Høyesterett i plenum fastslo at bilansvarsloven ikke var i tråd med EØS-retten, men frifant forsikringsselskapet. Likevel kom Høyesterett til at avkortingen i fører- og passasjerulykkeforsikringen bare skulle være 30 %. Nok et viktig bidrag til medvirkningslæra.

Også etter plenumsdommen i 2000 ble det brukt mye ressurser fra firmaet på Finanger-saken. Advokat Tom Sørum ble partner i 2009. Da Finanger-saken startet, var han engasjert som student og var en sentral medspiller i hele prosessen. Etter tretten rettsaker fastslo Høyesterett, nok en gang i plenum, og etter at den hadde vært behandlet i EFTA-domstolen, at staten var ansvarlig som følge av at de ikke hadde endret lovbestemmelsen i tråd med direktiver fra EU, da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Dette førte til en lovendring som medførte at mange i samme situasjon fikk etterbetalt erstatning.

I 2005, etter andre plenumsavgjørelsen (Finanger II), tilskrev advokat Sørum Justisdepartementet og påpekte at også det personlige ansvaret for sjåføren for oppreisningserstatning til skadelidte, burde være dekket av forsikring. I påvente av departementets behandling av spørsmålet tok  Christian Lundin på vegne av en klient ut stevning for tingretten. Saken ble stanset da man innhentet uttalelse fra EFTA–domstolen. Saken ble prosedert av Tom Sørum for EFTA-domstolen hvor en kvinne krevde oppreisning fra sjåfør etter at hun mistet to barn og sin ektefelle i en ulykke hvor sjåføren var ruspåvirket. EFTA-domstolen påpekte  at manglende forsikringsdekning bak oppreisningskravet, var uforenlig med EØS-direktiv. Saken ble derfor forlikt med staten, og det ble en ny lovendring i skadelidtes favør. Dette innebar at over 450 skadelidte fikk etterbetalt oppreisningserstatning.

Da Justisdepartementet ikke erkjente ansvar for hele perioden, ble saken prosedert for Høyesterett av advokat Tom Sørum, og man fikk gjennomslag for at alle som var blitt skadet etter 1997 skulle ha erstatning i slike tilfeller.

Nordsjødykkerne

I 2005 ble firmaet engasjert av nordsjødykkerne for å fremme erstatningskrav mot staten for skader som dykkerne ble påført under dykking i Nordsjøen i pionertiden mellom 1965 og 1990. Saken ble prosedert av Erik Johnsrud i de to første rettsinstansene og av Tom Sørum i Høyesterett. Dykkerne nådde ikke frem i norske domstoler. Etter klage og høring i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fikk dykkerne endelig rettslig anerkjennelse for sitt krav, da staten ble dømt for menneskerettighetsbrudd mot dykkerne. Saken ble prosedert av en tidligere kollega i LO, med bistand fra Erik Johnsrud og Heike Bentsen. Etter dommen i EMD ble det gjennomført forhandlinger med staten. Etter stortingsbehandling i juni 2014 fikk nordsjødykkerne sitt etteroppgjør på sommeren 2014.

Kreutzer-saken

Den siste prinsipielle avgjørelsen som har hatt stor betydning var den såkalte Kreutzer-saken, som Christian Lundin og Tom Sørum prosederte for Høyesterett i storkammer. Høyesterett reduserte kapitaliseringsrenta fra 5 % til 4 %, som innebærer en økning på ca 20 % for unge skadelidte. I tillegg kom det foreløpig punktum i medvirkningslæra ved at Tom Sørum prosederte en forsørgertapssak hvor dom kom 11. desember 2014. Høyesterett konkluderte med at det har vært en betydelig rettsutvikling innen medvirkningslæra fra midten av 90-tallet. Begge kapitaliseringsdommene og avgjørelsene i medvirkningslæra anskueliggjør firmaets innflytelse på rettsutviklingen på dette feltet.

 

Ness Lundin - Annelin Kreutzer med far i faximile fra artikkel i vg

Faksimile fra vg 13. desember 2014

Advokatfirmaet Ness Lundin i dag

I løpet av alle disse årene har firmaet hatt hovedkontor i Oslo.  Etter hvert ble det etablert avdelingskontorer i  Lillestrøm, Tromsø, Trondheim og Haugesund. I tillegg til at erstatning og forsikring har vært hovedfokus, har firmaet i alle år arbeidet med spørsmål knyttet til fast eiendom og har i lang tid vært samarbeidende advokater med Huseiernes Landsforbund (HL). Etter hvert er fagområdene utvidet, og firmaet arbeider i dag blant annet med bobehandling for Oslo tingrett og for Nedre Romerike tingrett. Sørum og Lundin er faste bistandsadvokater, både i Oslo og Nedre Romerike. Firmaet har også en praksis rettet mot mindre og mellomstore næringsdrivende,  landbruksjus , transportjus, arbeidsrett og noe familierett.  Firmaet har en mer allsidig plattform i dag, enn da man startet for over 25 år siden.

I alle disse årene har det vært et nært samarbeid med Landsforeningen for Trafikkskadde, nå Personskadeforbundet, og firmaet har sammen med forbundet, bidratt til syv lovendringer som har styrket de skadelidtes rettslige stilling. Firmaet har prosedert 25 saker for Høyesterett, inklusiv plenum og i storkammer, flere ganger i EFTA-domstolen, samt to ganger i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Da utviklingen av erstatningsretten er avhengig av signaler fra disse domstolene, har firmaet på denne måten bidratt til en utvikling slik at sentrale deler av erstatningsretten ser annerledes ut i dag enn da det startet i 1990. Firmaets rettspolitiske arbeid har blitt omtalt flere steder, bl.a. i Advokatforeningens historiebok «Våpendrager og veiviser», som omhandler en periode på 400 år.

Firmaet har  stor kursaktivitet og foreleser fremdeles flere ganger i året for bl.a. Juristenes Utdanningssenter, BI, Norges Bondelag, Kontoret for voldsoffererstatning og Advokatforeningen.

Viktige saker

Her kan du lese om noen av de større sakene som Ness Lundin har arbeidet med:

Relaterte saker