Ny arve- og skiftelov

Ny arve- og skiftelov trådte i kraft 1. januar 2021. Denne opphever de to tidligere adskilte lovene om skifte og arv, som nå er samlet i en lov. I tillegg til en modernisering og forenkling av lovens språk innebærer den en del materielle endringer fra tidligere arvelov.

Denne artikkelen er ment å oppsummere de viktigste endringene, men er ikke en fullstendig fremstilling av de endringene som er blitt gjort.
09.03.2021
hånd signerer dokument, testament, Ny arvelov og skiftelov
Ny arve- og skiftelov trådte i kraft 1. januar 2021. Foto: Illustrasjonsfoto

Pliktdelsarven øker

Den mest omtalte endringen er at pliktdelsarven – det vil si arven som gir en økonomisk sikkerhet for avdødes barn/barnebarn – har økt fra 1 million kroner for hver livsarving, til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). 1 G er per 1. mai 2020 101 351 kroner, så pliktdelsarven pr livsarving i dag tilsvarer omkring 1,5 millioner kroner. Ettersom grunnbeløpet justeres hvert år, vil pliktdelsarven også justeres løpende.

Større mulighet til å fordele bestemte eiendeler

Den som etterlater seg arv gis økt frihet til å fordele bestemte gjenstander eller eiendeler fra dødsboet. Dersom arvelater vil, kan en livsarving få arven utdelt som en bestemt gjenstand eller eiendel, selv om verdien overstiger arveandelen. Dette forutsetter at arvingen betaler det overskytende tilbake til boet.

Begrensninger i rådigheten for personer i uskiftet bo

Reglene om uskifte er lite endret, og reglene om utsettelse av skifte av dødsboet videreføres i all hovedsak.

Etter tidligere arvelov var det imidlertid et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom for den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo. Denne reguleringen fravikes i ny arvelov.

Dette betyr at ektefellen som sitter i uskifte kan gi bort eller selge fast eiendom til en meget fordelaktig pris, så lenge gavens verdi ikke står i misforhold til den totale verdien i uskifteboet. Hva som er misforhold fremgår ikke av loven, men vil følge av gjeldende rettspraksis. Ifølge juridisk teori og rettspraksis knyttet til den gamle arveloven, synes gaver som utgjør 10 % å ikke stå i misforhold til boet, mens mellom 20-30 % vil utgjøre misforhold.

Retten til uskifte faller bort ved inngåelse av samboerskap

Etter den gamle arve- og skifteloven falt retten til uskifte bort dersom den lengstlevende giftet seg på nytt. Den nye arveloven gir ingen endringer i så tilfelle. Bortfall av uskifterett skjer automatisk ved ekteskapsinngåelsen, og det er ikke nødvendig med arvingenes samtykke eller handling.

Med den nye arveloven vil retten til uskifte også falle bort ved inngåelse av samboerskap. Det er et vilkår for bortfall av uskifteretten at det nye samboerforholdet enten må ha vart i to år eller at lengstlevende har, har hatt eller venter barn med samboeren. Til forskjell fra ved nytt ekteskap faller retten til uskifte ved inngåelse av samboerforhold bare bort om en arving tar aktivt grep for å bringe uskiftet til opphør.

Nye testamentsregler

Både etter ny og gammel arvelov er det flere krav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig.

I den nye loven er det ikke lenger nødvendig å ha alle vitner til stede samtidig, slik tilfellet har vært frem til nå. Vitnene behøver heller ikke å se at testator (den som oppretter og som testamentet er gjeldene for) underskriver slik som tidligere. Det er tilstrekkelig at testator vedkjenner seg sin underskrift overfor vitnene.

Digital signatur var ikke tiltatt etter tidligere lov og er det heller ikke i den nye loven. Politikerne har imidlertid varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på, så i fremtiden kan dette endre seg.

Testamenter som er opprettet etter tidligere formkrav, vil fortsatt være gyldige.

Avkall og avslag

Etter tidligere arvelov var det viktig å skille mellom reglene om avkall på arv og avslag på arv, da de hadde ulike konsekvenser for arveoppgjøret. Det skillet er fjernet i den nye arveloven.

Reglene forenkles noe. Alt omtales som avkall på arv, slik at det ikke lenger er noe som heter avslag på arv. Arv som det er gitt avkall på, skal etter den nye loven fordeles som om arvingen var død før arvelateren. Dette gjelder uansett om det er avkall på ventet, fremtidig eller falt arv.

Dette er en rettsteknisk enkel regel som det er lett å forstå og en viktig endring i den nye arveloven. Avkall på fremtidig arv gis overfor arvelateren, mens avkall på falt arv gis overfor dødsboet. Det er også bestemt i den nye arveloven at en ektefelle eller samboer kan gi avkall på retten til å sitte i uskifte.

Avkortning av arv

Dersom en arving tidligere har fått et forskudd på arv eller tidligere har fått en gave av en større økonomisk verdi mens arvelater var i live, kan arvelater bestemme at det skal gis en avkortning for dette ved arveoppgjøret. Etter den gamle arveloven kunne arvelater ta avgjørelsen om avkortningen etter at gaven var gitt og uten av arvingen som mottok gaven hadde fått eller fikk kunnskap om dette.

I den nye arveloven er det blitt noe strengere regler for dette. Arvelater kan nå ikke bestemme at det skal gjøres avkortning for en gave tidligere gitt; gavemottaker må altså ha fått beskjed før han/hun mottok gaven om at det vil bli gitt tilsvarende avkortning i arven ved arveoppgjøret. Arvingen vil dermed ha mulighet for å kunne takke nei til gaven/forskuddet dersom han/hun ønsker det.

Er det gammel eller ny lov som gjelder?

Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er den nye eller gamle loven som gjelder. Det er innført overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15 G først vil få virkning om arvelater dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse (altså etter 1. januar 2022), uavhengig om det foreligger testament eller ikke.

Dette innebærer at mange kan bli nødt til å endre testamentet sitt for at det fortsatt skal være gyldig etter overgangsperioden på ett år, da mange testamenter bygger på dagens maksbeløp for pliktdelsarv på kr 1 000 000.

Jeg har allerede skrevet testament, bør jeg endre dette?

Dersom testamentet ditt direkte har tatt hensyn til de gamle pliktdelsreglene, bør dette vurderes. Dette kan for eksempel være hvis enkelte livsarvinger har fått begrenset sin arv til pliktdelen for at en annen arving skal få utlagt en konkret gjenstand med høyere verdi.

 

Vi i Advokatfirmaet Ness Lundin arbeider mye med saker innenfor arv- og skifterett. I tillegg til bobestyreroppdrag i dødsbo tar vi oppdrag for arvinger i fellesskap ved privat skifte, eller bistår en eller flere arvinger i dødsboer med særlige spørsmål eller tvister. Her kan du lese mer om arverett. 

 


 

Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


 

Relaterte saker