Yrkesskade

Tusenvis av mennesker påføres skader, men mange av dem er ikke engang klar over at deres skade kommer inn under reglene om yrkesskade eller er klar over at sykdommen har sin bakgrunn i yrke og arbeid. Advokatfirmaet Ness Lundin er Norges ledende advokatfirma innen yrkesskadeerstatning. Vi har 30 års erfaring og tilbyr en gratis samtale om din sak. Her kan du lese mer om hva du har krav på i erstatning etter en yrkesskade.

YRKESSKADE KAN GI STORE KONSEKVENSER

Noen yrkesskader gir symptomer umiddelbart, mens andre ikke vises før etter mange år. Skadene varierer i stor grad, og hva som er typiske yrkesskader endres over tid, i takt med samfunnsutviklingen. Uansett type skade er det klart at mange yrkesskader medfører varig medisinsk invaliditet og har store konsekvenser for ditt videre liv. I ekstreme tilfeller leder slike skader til døden.

Heldigvis vil behandling i mange tilfeller redusere konsekvensene og kunne gjøre deg helt frisk. Dessverre vil yrkesskader ikke sjelden gi varig men eller økonomisk tap. I så fall har man rett til kompensasjon gjennom erstatning og utvidede trygdeytelser. Dette gjelder selv om skaden ikke forblir varig eller om det bare er snakk om et tidsbegrenset tap.

*************

SE VÅR FILM OM ERSTATNINGSSAKER ETTER YRKESSKADE

 

Gratis samtale om din sak

Har du blitt påført en personskade etter en ulykke eller lignende under arbeid? Alt for mange unngår å ta kontakt med en advokat i frykt for hva det kan koste. Derfor tilbyr vi i Ness Lundin en gratis samtale om din sak der du vil få helt ærlige svar på om du har en god sak eller ikke. Vi vet når du kan ha krav på erstatning for skaden din, og vi vet når saken din kan være mer risikabel å ta videre.


Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.


 

Hva er en yrkesskade

Når du blir skadd i en arbeidsulykke, kalles det yrkesskade. Alle arbeidstakere i Norge er beskyttet av regler om obligatorisk yrkesskadeforsikring, som arbeidsgiver skal betale. En arbeidsulykke kan få alvorlige konsekvenser både for helsen og for din økonomi. Det er viktig at arbeidsulykken blir registrert og meldt videre til Nav og forsikringsselskap. Det kan også være fornuftig å kontakte en advokat tidlig i prosessen.

Hovedregelen er at skader som oppstår i en ulykke i arbeidssituasjonen, er å regne som yrkesskader. Det er likevel en del unntak, for eksempel for belastningslidelser som utvikler seg over tid. Enkelte belastningslidelser/sykdommer som utvikler seg over tid, kan imidlertid gi rett til erstatning og trygd etter reglene om yrkessykdom.

 

Noen eksempler på yrkesskade er:

●      fallulykke og fallskader

●      feil ved sikkerhetsutstyr

●      eksplosjonsskade

●      klemskader og amputasjoner

●      visse løfteskader

●      ankelskade

●      støtskade

●      forstuvninger

●      ryggskade

●      skader i Forsvaret

●      strømskade

●      trafikkulykke

●      psykiske plager

●      vold og ran

 

Yrkesskade er når du blir plutselig skadd i en arbeidsulykke. Ofte er skaden forårsaket av et spesielt arbeidsmiljø, for eksempel røyk- eller støvfylte miljøer, stadig påvirkning fra visse stoffer, for eksempel kjemiske stoffer, eller spesielle arbeidsrutiner. Med fellesbegrepet yrkesskade menes både skade ved ulykkeshendelse i arbeid og yrkessykdom.

I rettslig sammenheng er ulykke og sykdom likestilt. Yrkesskadebegrepet omfatter både skader etter ulykker og sykdommer. Begrepet yrkesskade er definert i folketrygdloven. Hva som er å anse som dekningsmessig yrkessykdom, følger av forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. De sykdommene som omfattes kalles «listesykdommer» og er tatt inn i forskriftslisten fordi de kan skyldes skadelig påvirkning / eksponering i yrkessammenheng. Unntatt er imidlertid blant annet belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskler og skjelett, samt psykiske sykdommer.

ER SKADEN MIN RELATERT TIL ARBEID?

Hvis du er usikker på om du har en yrkesskade, bør du kontakte lege for en medisinsk undersøkelse og vurdering. Det er viktig å ha med seg informasjon om din yrkeshistorikk. Hvis din fastlege ikke umiddelbart kan avgjøre om du har en yrkesskade, bør du i samråd med fastlegen kontakte en spesialist på yrkesskader eller en spesialist innen det medisinske feltet for din skade.

Uansett må du kontakte trygdekontoret og søke om yrkesskadegodkjennelse. Trygdekontoret vil utrede saken og normalt la en trygdelege foreta en vurdering. Det kan også være at Nav sender deg til en spesialist, for eksempel ved en arbeidsmedisinsk avdeling på sykehus.

Godkjennes skaden din som yrkesskade av Nav, er det et godt grunnlag også for å fremme erstatningskrav under yrkesskadeforsikringen. Før dette forutsettes at din arbeidsgiver, og gjerne hovedverneombudet eller lignende på din arbeidsplass, er varslet om din skade. Både du og arbeidsgiver har plikt til å melde en yrkesskade, både til trygdemyndighetene og det forsikringsselskap som er ansvarlig etter yrkesskadeforsikringsloven. Advokater spesialisert innen yrkesskadeerstatning kan hjelpe deg tidlig i prosessen.

RETTIGHETER VED YRKESSKADE

Man har særlige rettigheter ved yrkesskade, både fra Nav og forsikring. Du er med andre ord bedre stilt enn de som påføres tilsvarende skader utenom arbeidsulykker.

Det er viktig at yrkesskaden blir meldt til Nav så fort som mulig, for å sikre at du får ytelser etter folketrygdloven. Arbeidsgiver plikter å melde for deg. Dersom arbeidsgiver ikke melder, må du selv gjøre det. Nav har et eget skjema for yrkesskader og yrkessykdommer hvor du kan melde saken. Det gjelder en meldefrist på ett år. Dersom skaden ikke meldes eller meldes for sent, vil det kunne skape utfordringer. Hvis du oppdager at skaden din ikke er meldt til Nav som yrkesskade, må du umiddelbart kontakte Nav for å få den meldt.

Godkjenning av en skade som yrkesskade medfører utvidete ytelser fra folketrygden. En godkjent yrkesskade fra Nav etter folketrygdloven vil for det første gi deg rett til refusjon av behandlingsutgifter. Hvis du har betalt egenandel til Helfo, vil du få disse refundert av Nav. Hvis skaden medfører varig medisinsk invaliditet, får man utbetalt menerstatning fra trygden. I tillegg dekkes ekstrautgifter til behandling, medisiner, egenandeler og transport fullt ut, i motsetning til ved andre typer skader. Hvis sykdommen medfører redusert arbeidsevne, vil du ha rett til yrkesskadefordeler på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Forutsetningen er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 %.

Arbeidsgiver har også plikt til å tegne forsikring for yrkesskade, jf. lov om yrkesskadeforsikring. Forsikringen gjelder alle ansatte og skal betales av arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal alltid melde yrkesskade til forsikringsselskapet. Men hvis han ikke gjør det, må du gjøre det selv. Og hvis arbeidstaker ikke har tegnet forsikring som han skal, kan du likevel melde skaden til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) og kreve erstatning derfra.

Yrkesskadeerstatning ytes uavhengig av skyld (dvs. erstatningsansvaret er objektivt). Det betyr at du har rett til erstatning selv om ingen hadde skyld i ulykken. Det avgjørende er om skaden regnes som en yrkesskade.

Det er viktig å vite at melding til Nav og melding til forsikringsselskapet er to ulike spor. Nav følger folketrygdloven mens forsikringsselskapet følger yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringsselskapets vurderinger er ikke bindende for Nav, og motsatt. For eksempel kan Nav og forsikringsselskapet ha ulik oppfatning av hvor alvorlig skaden er, eller det kan også være at bare én av dem aksepterer at skaden skjedde i en arbeidsulykke. Hos Nav gjelder egne klagefrister. Dersom du er ansatt i kommunal sektor og dekket av Hovedtariffavtalen («HTA»), er det automatisk binding mellom Navs vurderinger og retten til erstatning etter Hovedtariffavtalens yrkesskadeforsikringsregler.

Behandling av yrkesskadesaker, vurdering av rettigheter m.m. kan være komplekst, og det kan være viktig å søke hjelp fra en advokat med lang erfaring fra yrkesskade.

HVA HAR JEG KRAV PÅ I ERSTATNING?

Både ansvarsforholdet og erstatningsutmåling (beregning av erstatning) er nærmere regulert av yrkesskadeforskriften.

Ved yrkesskader er hovedregelen at hele ditt økonomiske tap skal bli erstattet. Det betyr at du skal stilles i samme økonomiske posisjon som om yrkesskaden ikke hadde skjedd.

Hvis du taper inntekter på grunn av yrkesskaden, skal forsikringsselskapet dekke differansen mellom den inntekt du ville hatt uten skaden og den inntekt (sykepenger/trygdeytelser/delvis lønn) du faktisk har med skaden.

Normalt vil utgifter til medisinsk hjelp og utstyr bli dekket av Nav. Du bør derfor spare på kvitteringer og sende disse til Nav/Helfo innen seks måneder for refusjon. Hvis yrkesskaden medfører ekstrautgifter utover hva Nav dekker, skal forsikringsselskapet dekke rimelige og nødvendige merutgifter.

Dersom skaden er betydelig og varig, vil du kunne ha krav på menerstatning.

Erstatningsberegningen foretas ut fra en konkret vurdering av hver enkelt skadelidts situasjon. Det skjer således en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Erstatningsutmålingen er likevel delvis standardisert, jf. reglene i forskrift om standardisert utmåling av yrkesskader.

ERSTATNINGSREGLENE

Følgende grunnleggende vilkår for å kreve yrkesskadeerstatning må være oppfylt:

1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag

I yrkesskadesaker finnes ansvarsgrunnlaget i yrkesskadeforsikringsloven. Det er forsikringsplikt for arbeidsgivere, slik at når avtalen er inngått, er det forsikringsselskapet som skal behandle erstatningskrav etter loven, og ikke arbeidsgiver.

For krav som ikke faller innunder loven, for eksempel krav utover maksimal erstatning, gjelder den alminnelige regel om uaktsomhet. Skadevolder må ha vært uaktsom for at han/hun skal bli erstatningsansvarlig for tapet etter skadene.

2. Årsakssammenheng

Det må foreligge årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling (yrkesskaden eller yrkessykdommen) og de skader/økonomiske tap som skadelidte mener å ha. Tapet må dessuten være en påregnelig følge av den aktuelle skadevoldende handling.

Det må presiseres at det ofte er diskusjoner og uenighet i tilknytning til erstatningssaker, om den skadedes problemer med helsen er forårsaket av uhellet eller kan skyldes andre forhold, som f.eks. tidligere sykdommer eller skader. Her vil det som regel være nødvendig med vurderinger fra medisinsk sakkyndige. I yrkesskadeforsikringsloven presiseres det at man som hovedregel ser bort fra at skadelidte er særlig mottakelig for en skade eller sykdom. Det er kun hvis en slik «særlig mottakelighet» utgjør den helt overveiende årsak til skaden eller sykdommen at man ikke har rett til erstatning for yrkesskade.

3. Det må foreligge et økonomisk tap

Tapet kan være alt fra utgifter som skaden har medført, eksempelvis ødelagte klær, utgifter til behandling, hjelp i hjemmet, inntektstap o.l. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at økonomisk tap er lidt og må sannsynliggjøre hvert enkelt krav.

Det er viktig å sende inn krav vedrørende utgifter eller annet tap så snart som mulig. Dette av hensyn til forsikringsselskapets plikt til å betale renter (denne plikten inntrer 2 måneder etter at kravet er fremsatt).

Etter norsk rett har også skadelidte en plikt til å begrense tapet i den grad dette er rimelig. Dette betyr for eksempel at hvis du må kjøpe tjenester for å kompensere for et tap, kan du ikke uten videre kjøpe de dyreste tjenestene dersom billigere tjenester kan anses å gi tilstrekkelig dekning.

Når disse tre vilkårene er oppfylt, skal ansvar erkjennes. Det neste spørsmålet er hvilke tapsposter som erstattes og hvor høy erstatningen blir (utmålingen).

Erstatning for yrkesskade

ERSTATNINGSPOSTENE

Erstatningspostene kan gjerne deles i fire:

1. Menerstatning

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig vesentlig medisinsk invaliditet, skal skadelidte ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig må den medisinske invaliditet normalt være minimum 15 %.

Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig på det/de aktuelle medisinske områder ut fra den aktuelle skade. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler basert på medisinsk invaliditetsgrad og alder på skadetidspunktet og er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden. I forbindelse med innhenting av spesialisterklæring for fastsettelse av medisinsk invaliditet, gis et mandat til den medisinsk sakkyndige.

Det kan oppstå tvist mellom skadelidte og forsikringsselskapet når det gjelder valg av sakkyndig. Dette er et tvistetema som ofte dukker opp. Varig medisinsk invaliditet kan vanligvis først fastsettes etter to til tre år etter skaden, men dette avhenger også noe av skadens art. Menerstatningen er skattefri.

Ved yrkesskade skal både Nav og forsikringsselskapet ta stilling til kravet om menerstatning. Du må derfor fremsettes krav om menerstatning til både Nav og til forsikringsselskapet.

2. Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgifter som yrkesskaden har medført. De mest typiske utgifter er utgifter til behandling, leger, medisiner, men hvis skaden er stor, kan dette også være utgifter forbundet med tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging/tilpasning av hus til det aktuelle handikap.

Erstatningsutbetalinger etter norsk rettspraksis anses som et supplement til folketrygdens ytelser. Dette betyr at skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med Nav om hva som kan refunderes derfra, før man kan kreve utgifter dekket av forsikringsselskapet. Erstatning for utgifter er skattefritt.

Merutgiftene må dokumenteres for å få dem erstattet. Kvitteringer bør derfor tas vare på, samtidig som du bør notere ulike aktiviteter og f.eks. den hjelp du får fra andre etter ulykken. En dagbok kan være nyttig.

3. Påført inntektstap

Dersom skaden medfører nedsatt ervervsevne (evnen til å tjene penger i hvilket som helst yrke), har man krav på erstatning for å få dekket det økonomiske tap som ikke dekkes av folketrygden.

Dersom du får problemer med å opprettholde ervervsmessig funksjonsevne, må saken behandles av trygdemyndighetene slik at du får trygdeytelser du er berettiget til. De trygderettslige forhold må normalt avklares før et endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.

Fremtidig inntektstap dekkes av grunnerstatningen. Lidt inntektstap beregnes imidlertid individuelt. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken gjøres endelig opp. Erstatning for påført inntektstap blir inntektsbeskattet.

For opplysning av saken og for å oppnå et best mulig resultat, er det ønskelig at du som skadelidt selv bidrar aktivt med opplysninger for å dokumentere skader og tap.

4. Grunnerstatning

Grunnerstatning skal kompensere for fremtidig inntektstap og utmåles etter standardiserte regler. Det tas som hovedregel utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før ulykken inntraff. Grunnerstatningen ved 100 % ervervsmessig uførhet fastsettes slik:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:  

Grunnerstatning:

 

Til og med 7 G

 

22 G

 

Over 7 G til og med 8 G

 

24 G

 

Over 8 G til og med 9 G

 

26 G

 

Over 9 G til og med 10 G

 

28 G

 

Over 10 G

 

30 G

 

30 G er maksimal erstatning for fremtidig inntektstap. Hvis du har tap utover dette, vil det ikke bli erstattet etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

I tillegg kommer at erstatning opp- eller nedjusteres etter skadelidtes alder. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

À KONTO UTBETALINGER

Yrkesskadesaker tar som regel mellom 2-5 år å få sluttført hvis man slipper domstolsbehandling. Likevel, hvis ansvar er erkjent og det er på det rene at du vil ha krav på en betydelig yrkesskadeerstatning, er det mulig å få utbetalt erstatning à konto i løpet av sakens fremdrift.

À konto utbetalinger er avrundede erstatningsbeløp utbetalt underveis og som trekkes fra i sluttoppgjøret. Du vil ha behov for à konto utbetalinger i forbindelse med at du påføres ekstrautgifter til behandling, pleie, transport, hjemmehjelp osv. underveis og for å dekke det inntektstapet du fortløpende blir påført.

Det er viktig at advokaten din forstår og vet hvordan man får utbetalt à konto underveis i saksbehandlingen.

OPPREISNING ETTER YRKESSKADE

Arbeidsgiver har plikt til å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen for både ansatte og innleide oppdragstakere. Det er straffbart å ikke overholde HMS-reglene i arbeidsmiljøloven. Hvis det er særlige grove brudd på HMS-regler, og du pådrar deg en yrkesskade som følge av dette, kan du ha krav på oppreisningserstatning som kompensasjon for tort og svie, i tillegg til erstatning for økonomisk tap etter yrkesskaden.

Advokatfirmaet Ness Lundin bistår personer som har blitt skadet på arbeid, både som bistandsadvokat i straffesaken og mot forsikringsselskapet, etter yrkesskade.

Les mer om oppreisningserstatning her.

 

 

*************

SE VÅR FILM OM DEN PRINSIPIELLE NORDSJØDYKKER-SAKEN

 

TIDSFRISTER

Det løper absolutte tidsfrister for krav etter yrkesskader. For det første gjelder en ett-års frist fra ulykken skjedde for å melde skaden til trygden. For yrkessykdommer gjelder ett-års fristen fra man har blitt klar over årsaken til sykdommen.

Når det gjelder erstatningsoppgjøret etter yrkesskadeforsikringsloven, gjelder en tre års foreldelsesfrist fra utløp av det kalenderåret skaden skjedde. I saker etter loven har likevel forsikringsselskapene en plikt til å varsle skadelidte eller dens advokat hvis de vurderer å påberope seg foreldelse etter at kravet er meldt.

For ulykkesforsikringer er meldingsfristen til forsikringsselskapet ett år. Det er også viktig å merke seg at renter på ulykkesforsikringer beregnes fra 2 måneder etter at skaden er meldt.

DETTE BØR DU GJØRE VED YRKESSKADE

Det er svært viktig at yrkesskaden meldes til Nav og forsikringsselskapet så fort som mulig etter arbeidsulykken. I saker etter yrkesskadeforsikringsloven gjelder regler om foreldelse. Det kan bety at hvis skaden meldes for sent, så bortfaller retten til erstatning.

Som andre saker om personskade, er det ofte lang behandlingstid ved yrkesskade. Det er fordi kan ta lang tid før skaden er stabilisert og de økonomiske konsekvensene av yrkesskaden er avklart. For eksempel innhentes spesialisterklæring fra medisinsk sakkyndig vanligvis ikke før det har gått 2-3 år etter ulykken.

NÅR SKAL JEG KONTAKTE ADVOKAT?

Etter en yrkesulykke eller yrkessykdom bør advokat kontaktes så snart som mulig. Ikke nødvendigvis i første omgang for å overlate «saken» og saksbehandlingen til advokaten med en gang, men for tidlig å få informasjon om hvordan du bør forholde deg og slik at meldefrister overholdes.

Mange skadelidte kontakter selv forsikringsselskapene og starter å forhandle med dem om erstatning på egen hånd. Først når de føler at de kommer til kort, kontakter de advokat. I noen tilfeller kan det da være for sent, da den skadelidte har akseptert visse premisser for forsikringsoppgjøret med selskapet, og ikke er klar over konsekvensene av dette. Dette er særlig vanlig når det gjelder valg av medisinsk spesialist og mandat.

Når Nav behandler din yrkesskadesak, er det forvaltningsloven og folketrygdlovens regler som gjelder, mens det i forsikringssaken er erstatnings- og forsikringsrett. Ofte oppstår kompliserte rettslige og faktiske spørsmål. Det er derfor viktig at advokaten behersker begge regelsett meget godt. Dette er ekstra viktig for en klient med en alvorlig yrkesskade.

I saker om yrkesskadeforsikring plikter forsikringsselskapet å erstatte dine rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Det betyr at normalt vil utgifter til advokat bli dekket av arbeidsgivers obligatoriske yrkesskadeforsikring.

 

*************

SE VÅR FILM OM SAKSGANGEN VED EN ERSTATNINGSSAK ETTER YRKESSKADE

UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND

Vanligvis dekkes advokatutgifter (i anledning krav som følger av yrkesskadeforsikringsloven) av det ansvarlige forsikringsselskapet, dersom skaden er godkjent som yrkesskade. Det er imidlertid klient som er advokatens oppdragsgiver og som derfor er ansvarlig for advokatens betaling.

I tillegg til ansvarsselskapet er det også mulig å få dekket utgifter til juridisk bistand i noen tilfeller gjennom den enkeltes fagforening.

Alternativt kan skadelidte ha rett til fritt rettsråd og/eller fri sakførsel fra det offentlige, men dette er behovsprøvd, og ut fra dagens inntektsgrenser er vilkårene meget strenge. Under reglene om fritt rettsråd er det dessuten en egenandel å betale for den forsikrede.

Dersom man ikke skulle ha rett til fritt rettsråd, og i den grad bistand måtte overskride forsikringsbeløpenes størrelse eller det ansvarsselskapet er villig til å akseptere, vil skadelidte selv måtte dekke kostnadene til advokatbistand. Normalt skaper ikke dette vesentlige problemer. Klienten vil hele tiden bli orientert om hvordan omkostninger og advokatens salær blir dekket, og vesentlig omkostningsansvar vil ikke bli pådratt uten at klient fullt ut er informert. Som nevnt innledningsvis dekkes vanligvis utgifter til juridisk bistand helt eller i det vesentlige av den ansvarlige.

HVA SKJER VIDERE?

Etter at du har sendt skademelding til forsikringsselskapet, vil advokaten, hvis du kontakter advokat på dette tidspunkt, følge opp din sak overfor forsikringsselskapet på dine vegne. Saksbehandlingen overfor den ansvarlige vil bestå i å klarlegge ansvaret, hvis nødvendig, og deretter fremme dine krav på løpende tap. I den forbindelse vil det bli innhentet dokumentasjon på utgifter, offentlige ytelser, likningsopplysninger, evt. politidokumentene fra ulykken, legejournaler og epikriser, etc.

Når skaden har stabilisert seg, vil det bli innhentet spesialisterklæring i saken. Det er ofte behov for å vente med spesialisterklæring til man ser hvilke konsekvenser skaden gir i dagliglivet. Spesialisterklæringen vil blant annet utrede og beskrive dine skader og vurdere spørsmålet om årsakssammenheng, medisinsk invaliditetsgrad og ervervsmessig uførhetsgrad. I denne sammenheng skal advokaten din og forsikringsselskapet (eller annen ansvarlig) bli enige om hvilken spesialist og hvilket mandat som skal benyttes.

Når spesialisterklæringen foreligger, og hvor både NPE/forsikringsselskapet og du aksepterer denne lagt til grunn for erstatningsoppgjøret, blir det som regel beregnet et samlet erstatningskrav for alle poster. I tillegg vil det bli krevd utbetaling fra eventuelle ulykkesforsikringer, gjeldsforsikringer, mv. I saker mot et forsikringsselskap vil erstatningskravet ditt danne grunnlag for sluttforhandlinger med forsikringsselskapet om et erstatningsoppgjør.

I de aller fleste saker blir partene enige om et oppgjør. Hvis ikke må det vurderes om man skal bringe saken inn for domstolene for å få høyere erstatning. Dette skjer vanligvis ved at advokaten din gir deg et råd om saken, risikoen ved prosess, kostnader, m.v., som du velger hvorvidt du vil følge eller ikke.


Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


 

Relaterte saker

Ansatte

Advokatfirmaet Ness Lundin, advokat Jan Gunnar Ness

Jan Gunnar Ness

Advokat / Partner
Advokatfirmaet Ness Lundin, Advokat Christian Lundin

Christian Lundin

Advokat (H) / Partner
Advokatfirmaet Ness Lundin, Advokat Tom Sørum

Tom Sørum

Advokat (H) / Partner
Advokatfirmaet Ness Lundin, Advokat Anders Hauge

Anders Hauge

Advokat / Partner
Advokatfirmaet Ness Lundin, Advokat Therese Lohne Boehlke

Therese Lohne Boehlke

Advokat (H) / Partner
Advokatfirmaet Ness Lundin, Ole Breder Wahl

Ole Breder Wahl

Advokat
Advokatfirmaet Ness Lundin, Advokatfullmektig Elisabeth Gram Clark, kvadratisk

Elisabeth Clark

Advokat
Silje Øverby Svendsen, Advokatfirmaet Ness Lundin

Silje Øverby Svendsen

Advokatfullmektig

Erlend Nussle Torvanger

Advokatfullmektig