Hvilke rettigheter har helsepersonell eller andre som er særlig utsatt for koronasmitte på jobb?

Noen er særlig utsatte for koronasmitte på arbeidsplassen. Helsepersonells rettigheter til erstatning ved alvorlig sykdom er foreløpig uavklart – men de kan ha dekning i yrkesskadeloven.
27.03.2020
Bildekollage av advokater Advokatfirmaet Ness Lundin
SVARER PÅ SPØRSMÅL OM ERSTATNING: Advokatfirmaet Ness Lundin har normal drift og deltar i smitteverndugnaden med hjemmekontor. Du treffer oss på telefon 23 29 90 00 eller firmapost@nesslundin.no. Du kan også kontakte hver enkelt advokat direkte.

Hvis f.eks. en sykepleier blir smittet av koronavirus på jobb, og får alvorlig koronavirussykdom (covid-19) med følgeskader, regnes ikke dette som en arbeidsulykke i yrkesskadelovverket. Men helsepersonell og andre særlig smitteutsatte, kan ha yrkessykdomsdekning.

I Italia, Frankrike and Spania er det registrert dødsfall blant helsepersonell pga. koronavirus, og det meldes om høye smittetall, ifølge New York Times.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyser at 80 prosent av dem som blir syke av koronaviruset, får en mild sykdom. Det er uklart hvilke varige mén covid-19 kan gi.

FORSKER PÅ VARIGE KORONASKADER

Medisinske miljøer og forskere verden over overvåker komplikasjoner med medisinske mén, og i verste fall død, som følge av koronavirussykdom.

Forskning på varige skader hos koronapasienter er foreløpig ufullstendig på dette stadiet i pandemien, men data samles inn løpende.

  • Det er funnet mulige alvorlige følgeskader ved covid-19. Det er rapportert om mulighet for varige lungeskader, leverskader, hjertearytmi og hjertesvikt, utmattelse og organsvikt som nyresvikt.
  • Ledelsen ved Hong Kong Hospital Authority (HKHA) rapporterte at 12 personer av de aller første pasientene som ble utskrevet etter koronavirussykdom, fikk varig redusert lungefunksjon. To-tre av 12 pasienter fikk lungekapasiteten redusert med 20-30 prosent. Disse hadde pusteproblemer ved rask gange.
  • Sykehusleger i flere land rapporterer om skader på pasienters lungvev. Lungesykdom/-skade forventes å være den mest typiske komplikasjonen ved covid-19.
  • En ny forskningsstudie fra Kina belyser at leverskader er en kjent komplikasjon i alvorlige tilfeller.

MÅ KUNNE BEVISES

For at covid-19 skal kunne godkjennes som yrkessykdom, må det være et karakteristisk sykdomsbilde som har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen i arbeidet. Forsikringsselskapet kan likevel fri seg fra ansvar om det er mer sannsynlig at annen påvirkning, som for eksempel smitte i samfunnet for øvrig, er årsaken til plagene.

For særlig utsatte som sykehusansatte, helsepersonell og laboranter, vil det trolig være tilstrekkelig bevis å kunne påvise at jobben deres innebærer en særlig stor grad av smitterisiko og at de har blitt syke innenfor alminnelig inkubasjonstid etter arbeid.

KRAV TIL YRKESSYKDOM MÅ VÆRE OPPFYLT

Det er i dag flere uavklarte spørsmål når det gjelder koronasmitte og arbeidstagere som blir smittet på jobb – det gjelder også dem som er mest utsatt for smitte på jobb.

I Norge er i utgangspunktet yrkesskader som følge av arbeidsulykker og enkelte yrkessykdommer, likestilt. Når det gjelder sykdommer, er det imidlertid bare visse sykdommer som godkjennes.

Høyesterett har uttalt at smitte normalt mangler ulykkesmomentet, som er det som særpreger en arbeidsulykke, slik at smitte ikke kan regnes som arbeidsulykke. Men Høyesterett har lagt til grunn at smitte i enkelte tilfeller kan påføres ved en ulykkesartet hendelse.

Det kan i teorien oppstå tilfeller hvor en arbeidstager blir påført viruset f.eks. ved at en koronasmittet med vilje hoster eller spytter på vedkommende.

Som hovedregel vil likevel ikke koronasmitte regnes som yrkesskade, men unntak kan forekomme.

VIL KORONASMITTE REGNES SOM EN YRKESSYKDOM?

Hvis du pådrar deg en sykdom på jobben, kan dette regnes dette som en yrkessykdom. Noen yrkessykdommer er likestilt med yrkesskade og dekkes av yrkesskadeforsikringen.

Det er laget en liste over yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade i en egen forskrift. Det nye koronaviruset er naturlig nok ikke tatt med i denne forskriften.

Ettersom tuberkulose er blant sykdommene som er listet opp som en av de smittsomme sykdommene i forskriften, kan det hevdes at smitte av koronavirus på arbeidsplassen må regnes som en yrkessykdom som må likestilles med yrkesskade. Imidlertid må smitten ha skjedd i miljøer med særlig sykdoms- eller smittefare. For arbeidstakere som ikke arbeider i særlig smitteutsatte posisjoner, er det nok per i dag tvilsomt om koronasmitte kan regne som yrkessykdom.

MILJØER MED HØY SMITTEFARE

I forskriften om godkjente yrkessykdommer, er det en bestemmelse om sykdommer som skyldes smitte (FOR-1997-07-28-902 § 1 H). Etter §1 H nr. 1 dekkes arbeid i laboratorier hvor man jobber med et smittestoff.

For laboranter som jobber med koronavirus, vil denne bestemmelsen gjelde. Andre som omfattes etter H nr. 2 er legekontorer, sykehus, sosiale institusjoner og andre miljøer med særskilt smittefare.

Virussykdom i luftveier er ikke med på listen over sykdommer som dekkes. Men H nr. 2 h) omfatter «andre smittsomme sykdommer», og dermed covid-19, ved følgesykdom eller skade på hjertet eller nyrer.

UNNTAKSREGEL KAN GI YRKESSKADEDEKNING VED KORONASMITTE

Slik situasjonen er, kan bestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd c), gi dekning ved koronavirussykdom, covid-19.

Lovbestemmelsen gir dekning for «annen skade og sykdom» som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

  • «Skadelige stoffer» kan trolig være anvendelig på virussmitte, selv om denne type saker foreløpig ikke er ført i Norge. Godtas virussmitte som skadelig stoff, vil f.eks. lungeskader eller andre varige helseskader omfattes av dekningen.
  • «Skadelige arbeidsprosesser» kan i teorien brukes for eksempel dersom helsepersonell blir tildelt utilstrekkelig verneutstyr og smittes på jobb.

Høyesterett har poengtert at dette er en snever unntaksbestemmelse og har satt som vilkår at arbeidssituasjonen må ha vært risikofylt.

Men særlig smitteutsatte yrkesgrupper, som for eksempel helsepersonell som arbeider med smittede, kan nettopp vilkåret om risiko være oppfylt. Også andre arbeidstakere med stor smitterisiko, for eksempel, bussjåfører, butikkansatte og andre som er i tett kontakt med mange mennesker, kan muligens falle inn under unntaksregelen i § 11 c.

I forarbeidene til bestemmelsen er det imidlertid poengtert at denne regelen kan få anvendelse for sykdommer som foreløpig ikke er kommet inn på listen over godkjente sykdommer. Slik sett kan regelen passe for situasjonen som vi står i i dag.

Spørsmålet om man får yrkesskadeerstatning for koronasmitte på arbeidet er foreløpig åpent og uavklart, men flere unntaksbestemmelser i lovgivningen kan gi yrkesskaderettigheter for særlig smitteutsatte.

Her kan du lese mer om yrkessykdom.

 


 

Ta kontakt for en gratis samtale om din sak i dag. Vi vil alltid svare deg ærlig på om du har en god eller dårlig sak.

Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


Relaterte saker