Brosjyre – Din rett til erstatning ved pasientskade

Denne brosjyren er skrevet til deg som er påført en pasientskade, samt dine nærmeste. Brosjyren tar sikte på å gi litt informasjon om pasientskade, informasjon om tilgjengelige ytelser fra det offentlige og din rett til erstatning.
2014

Hva er pasientskade

Tusenvis av mennesker i Norge behandles av leger, sykepleiere og annet helsepersonell hvert år. Mesteparten av denne behandlingen er av høy kvalitet og utført av samvittighetsfullt personale. En liten prosent av pasientene blir likevel offer for en medisinsk behandlingssvikt med varig skade til følge; en pasientskade.

Typiske tilfeller som forårsaker pasientskader er:

  • For sent stilt diagnose av en sykdom som reduserer dine muligheter for å bli frisk.
  • Komplikasjoner under operasjon som ikke skulle inntruffet om operasjonen hadde vært utført tilfredsstillende.
  • Utført behandling som viser seg å ikke være adekvat eller vanlig.
  • Fødselsskader som kan føres tilbake til feil hos helsepersonellet.

Erstatning etter pasientskade

Hvis feilbehandlingen eller annen uaktsomhet som har ført til skade kan tilbakeføres sykehuset og dets personale, kan det være mulig å rette erstatningskrav som følge av skaden. Erstatningen ytes fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som er et statlig organ. Erstatning for pasientskaden skal i utgangspunktet dekke ditt økonomiske tap, samt tap av livsutfoldelse (menerstatning), der det er aktuelt.

I noen tilfeller tilkjennes erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Det kan skje hvis skaden er spesielt stor eller uventet og ikke er et utslag av noen risiko du som pasient må tåle.

 

Les mer ved å klikke på brosjyren eller les videre under.

Bilde av forside på brosjyre - Din rett til erstatning ved pasientskade

 

Har du vært utsatt for feilbehandling?

Det første man gjør hvis man lurer på om man har vært utsatt for feilbehandling, er å kontakte vedkommende lege eller sykehus. Hvis du får en tilfredsstillende forklaring på hva som har skjedd fra dem, trenger du ikke gå videre med saken.

Enhver lege har plikt til å utføre nødvendig og tilstrekkelig hjelp til sine pasienter. En feilbehandling kan være resultat av brudd på denne plikten. Likevel, i denne vurderingen er det klart at legene ikke har en plikt til å oppnå et konkret resultat, men en pasient har rett til å bli gitt tilstrekkelig omsorg og få utført behandling så godt som mulig. Hvis den behandlingen du fikk nivåmessig lå under det du rimeligvis forventet, kan det foreligge en erstatningsbetingende feilbehandling. Denne feilbehandlingen kan ha påført midlertidig eller varige skader som påvirker livet ditt fremover.

Hvor kan du henvende deg videre, etter lege og sykehus?

I pasientskadesaker må det først avklares hvem som kan være erstatningsansvarlige. Man skiller mellom behandling innenfor det offentlige helsevesen og behandling ved privat legesenter/privat sykehus. Hvis feilbehandlingen er skjedd innenfor det offentlige helsevesen henvender man seg til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Feilbehandling ved privat legesenter eller sykehus

Har feilbehandlingen skjedd ved privat legesenter eller sykehus, må man henvende seg til legesenteret eller sykehuset og undersøke hvor de har ansvarsforsikring. Men man kan også her henvende seg til NPE, som vil videresende meldingen til forsikringsselskapet. Vedkommende forsikringsselskap vil behandle og vurdere kravet. Vær oppmerksom på at den enkelte lege kan også ha en egen ansvarsforsikring, i tillegg til den legesenteret eller sykehuset har. Første skritt er å sende inn skademelding med en kort redegjørelse for behandlingen og skaden til NPE eller det private sykehusets forsikringsselskap.

Når skal jeg kontakte advokat?

Hvis du er usikker på om du har krav på erstatning, vil en forespørsel hos advokat i det minste gi deg en bekreftelse på dine juridiske rettigheter. Alt for mange pasientskadede krever ikke erstatning, ene og alene fordi de ikke vet at de har krav på det. I enkelte sammenhenger kan det virke vanskelig å få erstatning, for eksempel hvis det er uklarhet rundt spørsmålet om årsakssammenheng. En advokat vet imidlertid hvor man skal henvende seg i slike situasjoner, og hva som bør undersøkes. Vi kan være behjelpelig med å undersøke og kontakte rette organ. Hvis du er i tvil, søk juridisk bistand!

Hva skjer etter at skaden er meldt NPE?

Når du har sendt inn skademelding, vil NPE i første omgang innhente informasjon og avgjøre om de er erstatningsansvarlige i saken din. Til dette spørsmålet er det ikke alle som trenger bistand fra advokat. Hvis NPE imidlertid avslår erstatningsansvar, må du kontakte advokat umiddelbart for å få saken din vurdert. Vær oppmerksom på at det her gjelder svært korte tidsfrister for å klage på vedtaket. Etter en feilbehandling bør derfor advokat kontaktes så snart som mulig.

Mange skadelidte kontakter selv Norsk Pasientskadeerstatning og starter å forhandle med dem om erstatning på egen hånd. Først når de føler at de kommer til kort, kontakter de advokat. I noen tilfelle kan det da delvis være for sent, i den forstand at man har akseptert visse premisser for erstatningsoppgjøret med selskapet, uvitende om dets konsekvenser. Dette er særlig vanlig når det gjelder valg av medisinsk spesialist. Når ansvar eventuelt er erkjent, vil du ha behov for advokat for å sikre at du får utmålt riktig erstatning.

Valg av advokat

Pasientskader varierer veldig og er ofte kompliserte. Det er derfor svært viktig at din advokat forstår kompleksiteten av din skade og hvordan skaden influerer livet ditt. Advokatene i Advokatfirmaet Ness Lundin er blant de mest spesialiserte advokatene på pasientskader i Norge. I vår portefølje har vi mange saker mot både NPE og ansvarsforsikringsselskaper.

Utgifter til juridisk bistand

Vanligvis dekkes utgifter til juridisk bistand i anledning av krav som følge av pasientskadeloven av Norsk Pasientskadeerstatning og krav som følge av ansvarsforsikring av skadeserstatningsloven. Det er imidlertid klient som er advokatens oppdragsgiver og som derfor er ansvarlig for advokatens betaling.

I tillegg til NPE/ansvarsselskapet er det også mulig på, visse vilkår, å få dekket utgifter til advokat under din rettshjelpsforsikring, som de fleste har via sin hjemforsikring. Alternativt kan skadelidte ha rett til fritt rettsråd og/eller fri sakførsel fra det offentlige. Men dette er behovsprøvd og ut fra dagens inntektsgrenser er vilkårene meget strenge. Både under rettshjelpsforsikring og reglene om fritt rettsråd er det en egenandel å betale for den forsikrede.

Dersom man ikke skulle ha rett til rettshjelpsforsikring eller fritt rettsråd, og i den grad bistand måtte overskride forsikringsbeløpenes størrelse eller det NPE/ansvarsselskapet er villig til å akseptere, vil skadelidte selv måtte dekke kostnadene til juridisk bistand. Normalt skaper ikke dette vesentlige problemer. Klienten vil hele tiden bli orientert om hvordan omkostninger og advokatens salær blir dekket, og vesentlig omkostningsansvar vil ikke bli pådratt uten at klient fullt ut er informert. Som nevnt innledningsvis dekkes vanligvis utgifter til juridisk bistand helt eller i det alt vesentlige av den ansvarlige.

Har jeg rett til erstatning – lovgrunnlaget

Når en person kommer til skade etter feilbehandling, kan man som nevnt rette økonomiske krav mot Norsk Pasientskadeerstatning eller den ansvarlige lege/legesenter/sykehus/forsikringsselskap. Det er valgfritt hvem man vil rette kravet mot.

Erstatningsansvaret overfor NPE er lovregulert. Hvis behandlingen faller innunder en av beskrivelsene i loven, er Norsk Pasientskadeerstatning ansvarlige. For øvrig er ansvaret subjektivt, dvs. man spør om den som forårsaket skaden har utvist skyld eller er å bebreide. Ansvarsforholdet er nærmere regulert av Pasientskadeloven og Skadeserstatningsloven. Pasientskadeloven § 2 lyder: Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes:

a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,
d) vaksinasjon, eller
e) forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard. Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.

Kongen kan bestemme at erstatningskrav, i henhold til konvensjoner som Norge er forpliktet av, skal behandles som krav etter denne loven. Når det skal foretas erstatningsutmåling (beregning av erstatning), gjelder skadeserstatningslovens alminnelige regler. Utgangspunktet er at skadelidte har krav på erstatning for økonomisk tap og menerstatning ved varig, vesentlig medisinsk invaliditet.

 

Erstatningsreglene

Følgende grunnleggende vilkår for å kreve erstatning må være oppfylt:

1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag.

I feilbehandlingssaker følger ansvarsgrunnlaget av pasientskadeloven. Andre lover gir ansvarsgrunnlag i ulike tilfelle. Hvis det ikke foreligger noe lovfestet ansvarsgrunnlag, gjelder den alminnelige regel om uaktsomhet. Skadevolder må ha vært uaktsom for at han/hun skal bli erstatningsansvarlig for tapet etter skadene.

2. Årsakssammenheng.

Det er alltid et vilkår om at det skal foreligge årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling (feilbehandlingen ) og de skader/økonomiske tap som skadelidte mener å ha. Tapet må dessuten være en “påregnelig” følge av den aktuelle skadevoldende handling. Som en konsekvens av dette faller blant annet grunnlidelser og generell risiko ved behandling utenfor ansvaret. Det må presiseres at det ofte er diskusjoner og uenighet i tilknytning til erstatningssaker etter feilbehandling eller andre ulykker om den skaddes problemer med helsen er forårsaket av uhellet eller kan skyldes andre forhold, som f.eks. tidligere sykdommer eller skader. Her vil det som regel alltid være nødvendig med vurderinger fra medisinsk sakkyndige.

3. Det må foreligge et økonomisk tap.

Tapet kan være alt fra utgifter som skaden har medført, eksempelvis ødelagte klær, utgifter til behandling, hjelp i hjemmet, påført og fremtidig inntektstap o.l. Skadelidte har bevisbyrden for at økonomisk tap er lidt og må dokumentere sitt krav. Det er viktig å sende inn krav vedrørende utgifter eller annet tap så snart som mulig. Dette av hensyn til NPEs/forsikringsselskapets plikt til å betale renter (denne plikten inntrer 2 måneder etter at kravet er fremsatt).

Etter norsk rett har også skadelidte en plikt til å begrense tapet i den grad dette er rimelig. Dette betyr for eksempel at hvis du må kjøpe tjenester for å kompensere for et tap, kan du ikke uten videre kjøpe de dyreste tjenestene dersom billigere tjenester kan anses å gi tilstrekkelig dekning. Hvis og når disse tre vilkårene er oppfylt, blir ansvar erkjent, og det neste spørsmålet er da hvilke tapsposter som erstattes og hvor høy erstatningen blir (utmålingen).

 

Erstatningspostene

Erstatningspostene kan gjerne deles i tre:

1. Påførte og fremtidige merutgifter
Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgifter som pasientskaden har medført. De mest typiske utgifter er utgifter til behandling, leger, medisiner. Men hvis skaden er stor, kan dette også være utgifter forbundet med tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging/tilpasning av hus til det aktuelle handikap.

Erstatningen skal etter norsk rettspraksis være et supplement til folketrygdens og andre offentlige ytelser. Dette betyr at skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter (for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat) hva som kan refunderes derfra før man kan kreve utgifter dekket av forsikringsselskapet. Erstatning for utgifter er skattefritt. Merutgiftene må dokumenteres for å få dem erstattet. Kvitteringer bør derfor tas vare på, samtidig som du bør notere ulike aktiviteter og f.eks. den hjelp du får fra andre etter ulykken. En dagbok kan være nyttig.

 

2. Menerstatning
Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade, skal skadelidte ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditet normalt være minimum 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig på det/de aktuelle medisinske områder ut fra den aktuelle skade. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler og er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

I forbindelse med innhenting av spesialisterklæring for fastsettelse av medisinsk invaliditet, gis et mandat til den medisinsk sakkyndige. Den varige medisinsk invaliditet kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter skaden, men dette avhenger også noe av skadens art. Menerstatning er skattefri. Les mer om menerstatning her.

 

3. Påført og eventuelt fremtidig inntektstap
Dersom skaden medfører nedsatt ervervsevne (evnen til å tjene penger i hvilket som helst yrke), har man krav på å få dekket det økonomiske tap som ikke dekkes av folketrygden. Dersom man får problemer med å opprettholde sin ervervsmessige funksjonsevne, kan du være berettiget til trygdeytelser. I så fall må slike ytelser søkes og saken behandles av trygdemyndighetene slik at du får trygdeytelser du er berettiget til.

De trygderettslige forhold må normalt avklares før et endelig erstatningsoppgjør kan finne sted. Inntektstapet deles gjerne i to: Påført inntektstap og fremtidig inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken gjøres endelig opp. Fra det endelige oppgjørstidspunkt (når alle forhold i saken er avklart) skal det fremtidige inntektstap beregnes.

Erstatning for påført inntektstap blir inntektsbeskattet, og skadelidte kan be likningsmyndighetene om å bli etterlignet for det enkelte år slik at ikke alt blir beskattet i utbetalingsåret. Erstatning for fremtidig inntektstap inntektsbeskattes ikke. Renter av påført inntektstap beskattes på vanlig måte (for tiden 28 % flat beskatning).

For opplysning av saken, og for å oppnå et best mulig resultat, er det ønskelig at du som skadelidt selv bidrar aktivt med opplysninger for å dokumentere skader og tap.

À konto utbetalinger

Pasientskadesaker tar som regel mellom 2-5 år å få sluttført fram til endelig vedtak i NPE. Likevel, hvis ansvar er erkjent og det er på det rene at du vil ha krav på en betydelig erstatning, er det mulig å få utbetalt erstatning à konto i løpet av sakens fremdrift.

À konto utbetalinger er avrundede erstatningsbeløp utbetalt underveis og som trekkes fra i sluttoppgjøret. Du vil ha behov for à konto utbetalinger i forbindelse med at du påføres ekstrautgifter til behandling, pleie, transport, hjemmehjelp osv underveis og for å dekke det inntektstapet du fortløpende blir påført.

Det er viktig at advokaten din forstår og vet hvordan man får utbetalt à konto underveis i saksbehandlingen.

Tidsfrister

Det løper absolutte tidsfrister for krav etter pasientskadeloven og forsikringsavtaler. Det gjelder en frist for å melde skaden til NPE og fremsette krav i selve erstatningsoppgjøret på 3 år fra skadelidte hadde nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

For ulykkesforsikringer er meldingsfristen 1 år, men i tillegg har man i en del tilfeller plikt til å fremme krav innen 2 år etter kjennskap til kravet. Det er også viktig å merke seg at renter på ulykkesforsikringer beregnes fra 2 måneder etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet.

Hva skjer videre?

Etter at du har sendt skademelding, enten til NPE eller forsikringsselskapet, vil advokaten, hvis du kontakter advokat på dette tidspunkt, følge opp din sak overfor NPE og/eller forsikringsselskapet på dine vegne. Saksbehandlingen overfor den ansvarlige vil bestå i å klarlegge ansvaret hvis nødvendig, og deretter fremme dine krav på løpende tap. I denne forbindelse vil det bli innhentet dokumentasjon på utgifter, offentlige ytelser, likningsopplysninger, evt. politidokumentene fra ulykken, legejournaler og epikriser, etc.

Etter ca. 2 år vil det bli innhentet spesialisterklæring i saken. Denne vil blant annet utrede og beskrive dine skader og vurdere spørsmålet om årsakssammenheng, medisinsk invaliditetsgrad og ervervsmessig uførhetsgrad. I denne sammenheng skal advokaten din og forsikringsselskapet (eller annen ansvarlig) bli enige om hvilken spesialist og hvilket mandat som skal benyttes.

Når spesialisterklæringen foreligger, og både NPE og du aksepterer denne lagt til grunn for erstatningsoppgjøret, blir det som regel beregnet et samlet erstatningskrav for alle poster. I tillegg vil det bli krevd utbetaling fra eventuelle ulykkesforsikringer, gjeldsforsikringer mv.

I saker mot NPE vurderes kravet av NPE, og deretter treffes et vedtak, som i realiteten er et tilbud. Hvis dette ikke aksepteres, må vedtaket påklages innen tre uker til Pasientskadenemnda. Hvis man heller ikke er fornøyd med Pasientskadenemndas avgjørelse, kan saken bringes inn for domstolene 1 måned etter vedtak i Pasientskadenemnda.

I saker mot et forsikringsselskap vil erstatningskravet ditt danne grunnlag for sluttforhandlinger med forsikringsselskapet om et erstatningsoppgjør i minnelighet. I de aller fleste saker blir partene enige om et oppgjør. Hvis ikke må det vurderes om man skal bringe saken inn for domstolene for å få høyere erstatning. Dette skjer vanligvis ved at advokaten din gir deg et råd om saken, risikoen ved prosess, kostnader etc., som du velger hvorvidt du vil følge eller ikke.


 

Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


 

Relaterte saker