Brosjyre – Din rett til erstatning ved yrkesskade

Tusenvis av mennesker påføres yrkesskader, men mange av dem er ikke en gang klar over at deres skade kommer innunder reglene om yrkesskade eller er klar over at sykdommen har sin bakgrunn i yrke og arbeid. Denne brosjyren er skrevet til deg som er påført en yrkesskade, samt dine venner og nærmeste. Brosjyren tar sikte på å gi deg litt informasjon om yrkesskade, tilgjengelige ytelser fra det offentlige og din rett til erstatning.
2014

Klikk på brosjyren eller les videre under.

Bilde - Brosjyre - Din rett til erstatning ved yrkesskade

 

Noen yrkesskader gir symptomer umiddelbart, mens andre ikke vises før etter mange år. Skadene varierer i stor grad, og hva som er typiske yrkesskader endres over tid i takt med samfunnsutviklingen. Uansett type skade er det klart at mange yrkesskader medfører varig medisinsk invaliditet og har store konsekvenser for ditt videre liv. I ekstreme tilfeller leder yrkesskadene til døden. Det er likevel klart at man i en del tilfeller kan forsøke å motvirke utviklingen av en yrkesskade, og hvis man allerede er påført en yrkesskade, har man rett til kompensasjon gjennom erstatning og utvidede trygdeytelser.

 

HVA ER EN YRKESSKADE?
En yrkesskade kan være forårsaket ved en ulykkeshendelse i arbeid, men er ofte forårsaket av et spesielt arbeidsmiljø, for eksempel røyk- eller støvfylte miljøer, stadig påvirkning fra visse stoffer, for eksempel kjemiske stoffer, eller spesielle arbeidsrutiner. Med fellesbegrepet yrkesskade menes både skade ved ulykkeshendelse i arbeid og yrkessykdom. I rettslig sammenheng er ulykke og sykdom likestilt. Typiske eksempler på sykdommer er bronkitt og astma, kreft, hudsykdommer og allergier, og skader på nakke, rygg eller enkelte ledd i kroppen. Begrepet yrkesskade er definert i folketrygdloven. Yrkesskadebegrepet omfatter både skader etter ulykker og sykdommer. Unntatt er imidlertid blant annet belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskler og skjelett, samt psykiske sykdommer.

 

ER SKADEN MIN RELATERT TIL ARBEID?
Hvis du er usikker på om du har en yrkesskade, bør du kontakte lege for en medisinsk undersøkelse og vurdering. Det er viktig å ha med seg informasjon om din yrkeshistorikk. Hvis din fastlege umiddelbart konkluderer med at du ikke har en yrkesskade, bør du kontakte en spesialist på yrkesskader eller en spesialist innen det medisinske feltet for din skade. I tillegg må man kontakte trygdekontoret og søke om godkjennelse av yrkesskaden. Trygdekontoret vil innkalle deg til undersøkelse hos trygdelegen, som også foretar sin vurdering. Godkjennes skaden din som yrkesskade av trygden er det et godt grunnlag også for å fremme erstatningskrav. Før dette forutsettes at din arbeidsgiver og gjerne hovedverneombudet eller lignende på din arbeidsplass er varslet om din skade. Både du og arbeidsgiver har plikt til å melde en yrkesskade, både til trygdemyndighetene og det forsikringsselskap som er ansvarlig etter yrkesskadeforsikringsloven.

 

TRYGDEYTELSER VED YRKESSKADE
Godkjenning av en skade som yrkesskade medfører utvidete ytelser fra folketrygden. Hvis skaden medfører varig medisinsk invaliditet, får man utbetalt menerstatning fra trygden. I tillegg dekkes ekstrautgifter til behandling, medisiner, egenandeler og transport fullt ut, i motsetning til ved andre typer skader.

 

YRKESSKADEERSTATNING

Lovgrunnlaget

Når en person kommer til skade i arbeid, på arbeidsstedet eller i arbeidstiden, kan man rette økonomisk krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap. Dette følger av lov om yrkesskadeforsikring. Alle arbeidsgivere er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hvis arbeidsgiver likevel ikke har gjort dette, kan krav rettes mot et hvilket som helst selskap. I dette tilfellet hefter forsikringsselskapene sammen for erstatningsbeløpet, slik at de har regresskrav mot andre selskaper. Erstatningsansvaret er objektivt (d.v.s man spør ikke om det er utvist skyld). Både ansvarsforholdet og erstatningsutmåling (beregning av erstatning) er nærmere regulert av lov om yrkesskadeforsikring. Man har krav på grunnerstatning til dekning av fremtidig inntektstap og mènerstatning ved varig, vesentlig medisinsk invaliditet. I tillegg har man krav på erstatning for lidt inntektstap, samt påførte og fremtidige ekstrautgifter.

 

Erstatningsreglene

Følgende grunnleggende vilkår for å kreve erstatning må være oppfylt:

1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag.

I yrkesskadesaker finnes ansvarsgrunnlaget i yrkesskadeforsikringsloven. Det er forsikringsplikt for arbeidsgiver, slik at når avtalen er inngått, hefter ikke arbeidsgiver for krav etter loven, kun forsikringsselskapet. For krav som ikke faller innunder loven, for eksempel krav utover maksimal erstatning, gjelder den alminnelige regel om uaktsomhet. Skadevolder må ha vært uaktsom for at han/hun skal bli erstatningsansvarlig for tapet etter skadene.

2. Årsakssammenheng.

Det er alltid et vilkår om at det skal foreligge årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling (yrkesskaden eller yrkessykdommen) og de skader/økonomiske tap som skadelidte mener å ha. Tapet må dessuten være en “påregnelig” følge av den aktuelle skadevoldende handling. Det må presiseres at det ofte er diskusjoner og uenighet i tilknytning til erstatningssaker om den skadedes problemer med helsen er forårsaket av uhellet eller kan skyldes andre forhold, som f.eks. tidligere sykdommer eller skader. Her vil det som regel alltid være nødvendig med vurderinger fra medisinsk sakkyndige. I yrkesskadeforsikringsloven presiseres det at man som hovedregel ser bort i fra at skadelidte er særlig mottakelig for en skade eller sykdom. Det er kun hvis en slik ”særlig mottakelighet” utgjør den helt overveiende årsak til skaden eller sykdommen at man ikke har rett til erstatning.

3. Det må foreligge et økonomisk tap.

Tapet kan være alt fra utgifter som skaden har medført, eksempelvis ødelagte klær, utgifter til behandling, hjelp i hjemmet, inntektstap o.l. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at økonomisk tap er lidt og må dokumentere hvert enkelt krav. Det er viktig å sende inn krav vedrørende utgifter eller annet tap så snart som mulig. Dette av hensyn til forsikringsselskapets plikt til å betale renter (denne plikten inntrer 2 måneder etter at kravet er fremsatt). Etter norsk rett har også skadelidte en plikt til å begrense tapet i den grad dette er rimelig. Dette betyr for eksempel at hvis du må kjøpe tjenester for å kompensere for et tap, kan du ikke uten videre kjøpe de dyreste tjenestene dersom billigere tjenester kan anses å gi tilstrekkelig dekning. Hvis og når disse tre vilkårene er oppfylt, blir ansvar erkjent, og det neste spørsmålet er da hvilke tapsposter som erstattes og hvor høy erstatningen blir (utmålingen).

 

Erstatningspostene

Erstatningspostene kan gjerne deles i tre:

1. Menerstatning

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig vesentlig medisinsk invaliditet, skal skadelidte ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig må den medisinske invaliditet normalt være minimum 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig på det/de aktuelle medisinske områder ut fra den aktuelle skade. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler basert på medisinsk invaliditetsgrad og alder på skadetidspunktet og er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden. I forbindelse med innhenting av spesialisterklæring for fastsettelse av medisinsk invaliditet, gis et mandat til den medisinsk sakkyndige. Det kan oppstå tvist mellom skadelidte og forsikringsselskapet når det gjelder valg av sakkyndig. Dette er et tvistetema som ofte dukker opp. Varig medisinsk invaliditet kan vanligvis først fastsettes etter to til tre år etter skaden, men dette avhenger også noe av skadens art. Menerstatningen er skattefri.

2. Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgifter som yrkesskaden har medført. De mest typiske utgifter er utgifter til behandling, leger, medisiner, men hvis skaden er stor, kan dette også være utgifter forbundet med tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging/tilpasning av hus til det aktuelle handikap. Erstatningsutbetalinger etter norsk rettspraksis anses som et supplement til folketrygdens ytelser. Dette betyr at skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene hva som kan refunderes derfra, før man kan kreve utgifter dekket av forsikringsselskapet. Erstatning for utgifter er skattefritt. Merutgiftene må dokumenteres for å få dem erstattet. Kvitteringer bør derfor tas vare på, samtidig som du bør notere ulike aktiviteter og f.eks. den hjelp du får fra andre etter ulykken. En dagbok kan være nyttig.

3. Påført inntektstap

Dersom skaden medfører nedsatt ervervsevne (evnen til å tjene penger i hvilket som helst yrke), har man krav på å få dekket det økonomiske tap som ikke dekkes av folketrygden. Dersom du får problemer med å opprettholde ervervsmessig funksjonsevne, må saken behandles av trygdemyndighetene slik at du får trygdeytelser du er berettiget til. De trygderettslige forhold må normalt avklares før et endelig erstatningsoppgjør kan finne sted. Fremtidig inntektstap dekkes av grunnerstatningen. Lidt inntektstap beregnes imidlertid individuelt. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken gjøres endelig opp. Erstatning for påført inntektstap blir inntektsbeskattet. For opplysning av saken og for å oppnå et best mulig resultat, er det ønskelig at du som skadelidt selv bidrar aktivt med opplysninger for å dokumentere skader og tap.

4. Grunnerstatning

Grunnerstatning skal kompensere for fremtidig inntektstap og utmåles etter standardiserte regler. Det tas som hovedregel utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før ulykken inntraff. Grunnerstatningen ved 100 % ervervsmessig uførhet fastsettes slik:

 

 

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Til og med 7 G

Over 7 G til og med 8 G

Over 8 G til og med 9 G

Over 9 G til og med 10 G

Over 10 G

Grunnerstatning:

22 G

24 G

26 G

28 G

30 G

30 G er maksimal erstatning for fremtidig inntektstap. Hvis du har tap utover dette, vil det ikke bli erstattet etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende. I tillegg kommer at erstatning opp- eller nedjusteres etter skadelidtes alder. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

 

À KONTO UTBETALINGER
Yrkesskadesaker tar som regel mellom 2-5 år å få sluttført hvis man slipper domstolsbehandling. Likevel, hvis ansvar er erkjent og det er på det rene at du vil ha krav på en betydelig erstatning, er det mulig å få utbetalt erstatning à konto i løpet av sakens fremdrift. À konto utbetalinger er avrundede erstatningsbeløp utbetalt underveis og som trekkes fra i sluttoppgjøret. Du vil ha behov for à konto utbetalinger i forbindelse med at du påføres ekstrautgifter til behandling, pleie, transport, hjemmehjelp osv underveis og for å dekke det inntektstapet du fortløpende blir påført. Det er viktig at advokaten din forstår og vet hvordan man får utbetalt à konto underveis i saksbehandlingen.

 

TIDSFRISTER
Det løper absolutte tidsfrister for krav etter yrkesskader. For det første gjelder en 1 års frist fra ulykken skjedde for å melde skaden til trygden. For yrkessykdommer gjelder 1 års fristen fra man har blitt klar over årsaken til sykdommen. En tilsvarende 1 års frist gjelder også for å melde skaden til arbeidsgivers forsikringsselskap i h.h.t. yrkesskadeforsikringsloven. Når det gjelder erstatningsoppgjøret etter yrkesskadeforsikringsloven, gjelder en 3 års foreldelsesfrist fra utløp av det kaldenderåret skaden skjedde. I saker etter loven har likevel forsikringsselskapene en plikt til å varsle skadelidte eller dens advokat hvis de vurderer å påberope seg foreldelse etter at kravet er meldt. For ulykkesforsikringer er meldingsfristen til selskapet 1 år, men i tillegg har man i en del tilfelle plikt til å fremme krav innen 2 år etter kjennskap til kravet. Det er også viktig å merke seg at renter på ulykkesforsikringer beregnes fra 2 måneder etter at skaden er meldt.

 

ERSTATNING – TRENGER JEG JURIDISK BISTAND?
Hvis du er usikker på om du har krav på erstatning, vil en forespørsel hos advokat i det minste gi deg en bekreftelse på dine juridiske rettigheter. Alt for mange yrkesskadde krever ikke erstatning ene og alene fordi de ikke vet at de har krav på det. I enkelte sammenhenger kan det virke vanskelig å få erstatning. En advokat vet imidlertid hvor man skal henvende seg i slike situasjoner og kan være behjelpelig med å undersøke og kontakte rette organ. Hvis du er i tvil, søk juridisk bistand!

 

NÅR SKAL JEG KONTAKTE ADVOKAT?
Etter en yrkesulykke eller yrkessykdom bør advokat kontaktes så snart som mulig. Ikke nødvendigvis i første omgang for å overlate ”saken” og saksbehandlingen til advokaten med en gang, men for tidlig å få informasjon om hvordan du bør forholde deg. Mange skadelidte kontakter selv forsikringsselskapene og starter å forhandle med dem om erstatning på egen hånd. Først når de føler at de kommer til kort, kontakter de advokat. I noen tilfeller kan det da være for sent, i den forstand at man har akseptert visse premisser for forsikringsoppgjøret med selskapet, uvitende om dets konsekvenser. Dette er særlig vanlig når det gjelder valg av medisinsk spesialist og mandat.

 

VALG AV ADVOKAT
Yrkesskader kan være kompliserte og reiser mange juridiske problemstillinger. Det er derfor svært viktig at din advokat forstår kompleksiteten av din skade og hvordan skaden influerer livet ditt, samt har inngående kjennskap til lovverket og gangen i en yrkesskadesak. Advokatene i Advokatfirmaet Ness Lundin er blant de mest spesialiserte advokatene på yrkesskader i Norge. I vår portefølje har vi mange skadelidte med yrkesskader. Vi har i tillegg prosedert en rekke saker vedrørende yrkesskader for domstolene.

 

UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND
Vanligvis dekkes utgifter til juridisk bistand i anledning krav som følger av yrkesskadeforsikringsloven av det ansvarlige forsikringsselskapet når skaden er godkjent som yrkesskade. Det er imidlertid klient som er advokatens oppdragsgiver og som derfor er ansvarlig for advokatens betaling. I tillegg til ansvarsselskapet er det også mulig å få dekket utgifter til juridisk bistand i noen tilfeller gjennom den enkeltes fagforening. Alternativt kan skadelidte ha rett til fritt rettsråd og/eller fri sakførsel fra det offentlige. Men dette er behovsprøvd, og ut fra dagens inntektsgrenser er vilkårene meget strenge. Under reglene om fritt rettsråd er det dessuten en egenandel å betale for den forsikrede. Dersom man ikke skulle ha rett til fritt rettsråd, og i den grad bistand måtte overskride forsikringsbeløpenes størrelse eller det ansvarsselskapet er villig til å akseptere, vil skadelidte selv måtte dekke kostnadene til juridisk bistand. Normalt skaper ikke dette vesentlige problemer. Klienten vil hele tiden bli orientert om hvordan omkostninger og advokatens salær blir dekket, og vesentlig omkostningsansvar vil ikke bli pådratt uten at klient fullt ut er informert. Som nevnt innledningsvis dekkes vanligvis utgifter til juridisk bistand helt eller i det vesentlige av den ansvarlige.

 

HVA SKJER VIDERE?
Etter at du har sendt skademelding til forsikringsselskapet, vil advokaten, hvis du kontakter advokat på dette tidspunkt, følge opp din sak overfor forsikringsselskapet på dine vegne. Saksbehandlingen overfor den ansvarlige vil bestå i å klarlegge ansvaret, hvis nødvendig, og deretter fremme dine krav på løpende tap. I den forbindelse vil det bli innhentet dokumentasjon på utgifter, offentlige ytelser, likningsopplysninger, evt. politidokumentene fra ulykken, legejournaler og epikriser etc. Når skaden har stabilisert seg, vil det bli innhentet spesialisterklæring i saken. Det er ofte behov for å vente med spesialisterklæring til man ser hvilke konsekvenser skaden gir i dagliglivet. Spesialisterklæringen vil blant annet utrede og beskrive dine skader og vurdere spørsmålet om årsakssammenheng, medisinsk invaliditetsgrad og ervervsmessig uførhetsgrad. I denne sammenheng skal advokaten din og forsikringsselskapet (eller annen ansvarlig) bli enige om hvilken spesialist og hvilket mandat som skal benyttes. Når spesialisterklæringen foreligger, og hvor både NPE/forsikringsselskapet og du aksepterer denne lagt til grunn for erstatningsoppgjøret, blir det som regel beregnet et samlet erstatningskrav for alle poster. I tillegg vil det bli krevd utbetaling fra eventuelle ulykkesforsikringer, gjeldsforsikringer mv. I saker mot et forsikringsselskap vil erstatningskravet ditt danne grunnlag for sluttforhandlinger med forsikringsselskapet om et erstatningsoppgjør i minnelighet. I de aller fleste saker blir partene enige om et oppgjør. Hvis ikke må det vurderes om man skal bringe saken inn for domstolene for å få høyere erstatning. Dette skjer vanligvis ved at advokaten din gir deg et råd om saken, risikoen ved prosess, kostnader etc, som du velger hvorvidt du vil følge eller ikke.

Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

Relaterte saker