Ny dom fra Høyesterett om beviskrav og årsakssammenheng ved yrkessykdom

Matforgiftning på jobbreise

I saken hadde en petroleumsingeniør fått matforgiftning under en bedriftsmiddag i Jakarta. Et år senere ble han innlagt med brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og betennelse i hjertemuskulaturen, senere diagnostisert som myokarditt. Tilstanden myokarditt kan skyldes infeksjoner, slik som matforgiftning.

Overfor arbeidsgivers forsikringsselskap gjorde mannen gjeldende at hjertelidelsene skyldtes matforgiftningen på arbeidsreisen, jf. yrkesskadeforsikringsloven §§ 10 og 11. En sakkyndig i tingretten slo fast at myokarditten kunne skyldes matforgiftningen, men at dette var lite sannsynlig.

Sannsynlig årsakssammenheng eller kun en mulig årsak?

For Høyesterett var spørsmålet nærmere om arbeidstaker måtte sannsynliggjøre at det forelå årsakssammenheng mellom matforgiftningen og myokarditten, eller om det var tilstrekkelig at sykdommen kunne være årsak til komplikasjonen.

Førstvoterende viste i saken til yrkesskadeforsikringsloven § 11, som sier at med mindre arbeidsgiver kan bevise at det åpenbart ikke er tilfellet, skal sykdommer opplistet i yrkessykdomsforskriften anses å være en dekningsmessig yrkessykdom. For at denne presumsjonen skulle få anvendelse for den ansatte i saken, måtte det imidlertid kunne konstateres at han hadde en yrkessykdom etter yrkessykdomsforskriften. Beviskravet for dette ble utledet i tråd med dommen Rt-2012-1864, som sier at arbeidstaker må sannsynliggjøre at han har en sykdom som er av en slik art at den faller inn under yrkessykdomsforskriften. Dette omfatter etter førstvoterendes syn de kravene til årsakssammenheng som forskriften stiller opp for de enkelte kategoriene sykdommer.

På dette punktet slo Høyesterett fast at mannen måtte sannsynliggjøre en årsakssammenheng mellom grunnlidelsen – matforgiftningen – og komplikasjonen – myokarditten. Det var med andre ord ikke tilstrekkelig å konstatere at arbeidstakeren hadde en komplikasjon som skyldes en eller annen smitte og at arbeidstakeren har vært smittet i forbindelse med arbeidet. Der den sakkyndige slo fast at tilstanden kunne skyldes matforgiftningen, var det ikke tilstrekkelig klart at komplikasjonen i seg selv var en følge av matforgiftningen, eller smittsom sykdom fra miljø med særskilt smittefare, slik det lyder i yrkessykdomsforskriften.

Ikke medhold til arbeidstaker

Arbeidstakers påstand om at Rt-2012-1864 ikke kom til anvendelse i saken, ble ikke tatt til følge. Avslutningsvis avviste også Høyesterett at yrkesskadeforsikringslovens formål, å beskytte arbeidstaker for særlige risikoer som arbeidstaker utsettes for i arbeidet, kunne endre standpunktet som følger av Rt-2012-1864. Dette fordi dekningsområdet for yrkessykdomsforskriften vil kunne bli videre enn lovgiver har sett for seg.

Dommen understreker at det er arbeidstaker selv som må sannsynliggjøre at det foreligger en sykdom som oppfyller vilkårene for i yrkessykdomsforskriften § 1 andre ledd.