Ved tingsskadeoppgjør bestemmer vilkårene normalt at oppgjør skal finne sted ved forsikringsskjønn dersom partene ikke blir enige om erstatningens størrelse, altså verdsettingen av den skadede gjenstanden.
Det er adgang til skjønn dersom en av partene krever det. I så fall kan den annen part ikke motsette seg dette.
Gjennomføring av skjønn følger en fastsatt prosedyre som reguleres av vilkårene og alminnelig forsikringsrett. I store skadesaker, minner skjønnsprosessen om en domstolsbehandling.
Ved forsikringsskjønn, velger hver av partene en skjønnsmann. Disse må være sakkyndig og upartisk og skal altså ikke ha noen som helst binding til partene. Skjønnsmennene er ikke å betrakte som partsrepresentanter. De to skjønnsmennene velger en oppmann som skal kontaktes dersom skjønnsmennene ikke enes om verdsettelsen.
Blir ikke skjønnsmennene enige, tilkalles oppmannen som avgir sitt skjønn over de punktene skjønnsmennene er uenige om. Oppmannens skjønn bestemmer erstatningen, dog ikke utenfor de grenser skjønnsmennene har angitt.
Partene betaler hver sin skjønnsmann. Honorar til oppmann og eventuelle andre omkostninger ved skjønnet dekkes med en halvpart hver.
Skjønnets verdsettelse er i utgangspunktet bindende. Dog kan retten overprøve skjønnsmennenes bevisbedømmelse og rettsanvendelse (tolkning av vilkårene) overprøves.
Les mer her:
