Sprengningsulykke på arbeidsplassen – etterlatte tilkjent 125 000 hver

En gravemaskinfører omkom i en sprengningsulykke mens han var på arbeid i en tunnel. Statens vegvesen var byggherre for veiarbeidet. Retten sier nå at arbeideren ble utsatt for en uakseptabel risiko og at ulykken kunne vært unngått dersom arbeidet var blitt stoppet da risikoen ble kjent.
20.05.2020
Foto: Illustrasjonsfoto

Ved arbeidsulykker vil arbeidstakeren, eller pårørende etter en avdød arbeidstaker, ha rett til såkalt yrkesskadeerstatning, noe som gis etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven. Dette er en standardisert erstatning.

Fordi den standardiserte erstatningen ikke alltid vil dekke et tap fullt ut hvis tapet er stort, kan den skadelidte være bedre tjent med å kreve erstatning fra andre enn egen arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Det er ikke så ofte dette gjøres, men det er en regel som det er viktig å være kjent med og som er praktisk viktig.

I tillegg til dekning av det økonomiske tapet, kan det også kreves oppreisningserstatning (erstatning for tort og svie) dersom skadevolder – den som forårsaket skaden har opptrådt forsettlig (med vilje) eller grovt uaktsomt (grovt uforsiktig). Et slikt krav kan altså fremmes mot oppdragsgiver/byggherre dersom denne ikke har ledet prosjektet med tanke på ivaretakelse av sikkerheten. Det har tradisjonelt i liten utstrekning foreligget rettspraksis omkring dette.

– Hvis kravet skal fremmes mot et selskap, må det være noen med et overordnet ansvar for det aktuelle arbeidet som – i det minste – har vært grovt uaktsomme (organansvar). Det er likevel ikke nødvendig å identifisere akkurat hvem dette er, sier advokat Tom Sørum.

Advokat Tom Sørum - Ness Lundin
Foto: Michaela Klouda

 

– Hvis kravet skal fremmes mot et selskap, må det være noen med et overordnet ansvar for det aktuelle arbeidet som – i det minste – har vært grovt uaktsomme (organansvar). Det er likevel ikke nødvendig å identifisere akkurat hvem dette er, sier advokat Tom Sørum.

En dom fra Valdres tingrett 5. mai 2020 gir nettopp eksempel på at andre enn arbeidsgivers forsikringsselskap kan bli erstatningsansvarlig og bli dømt til å betale både forsørgertapserstatning og oppreisning til de etterlatte.

– Denne saken gir et godt eksempel på hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder, fortsetter advokat Sørum, som var bistandsadvokat for de etterlatte i saken: mannens ektefelle og to barn.

Bakgrunnen for Valdres-saken var at en gravemaskinfører omkom i forbindelse med tunnelarbeid på veistrekningen Bagn – Bjørgo i Valdres. Ulykken skjedde da han skulle utføre gravearbeid og såkalt pigging i et område hvor det var sprengt ut et tunnelpåhugg. I forbindelse med den opprinnelige sprengingen hadde ikke alt sprengstoffet blitt detonert. Da maskinføreren begynte sitt arbeid detonerte sprengstoffet, og han ble drept.

Statens Vegvesen, byggherren for veiarbeidet, ble funnet erstatningsansvarlig. Vegvesenet hadde valgt en sprengningsmetode som i utgangspunktet innebar større risiko enn normalt for at sprengstoffet kunne være udetonert. Underveis i prosjektet oppstod det videre indikasjoner på at ikke alt sprengstoffet hadde detonert uten at det ble iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen.

Samlet sett ble arbeidstakeren derfor utsatt for en risiko som var uakseptabel og erstatningsbetingende.

De etterlatte ble tilkjent kr 125 000 kr hver i oppreisningserstatning. Vegvesenet ble samtidig dømt til å betale forsørgertapserstatning til enken, men selve erstatningsutmålingen ble det ikke tatt stilling til i dommen.

 


 

Ta kontakt for en gratis samtale om din sak i dag. Vi vil alltid svare deg ærlig på om du har en god eller dårlig sak.

Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

 


Relaterte saker