En særs grov voldssak med store etterspill

I forrige uke lanserte Kagge forlag boken «Advarsel. Svenske tilstander i Norge.» I et kapittel tar forfatteren utgangspunkt i et særdeles voldelig ran på Holmlia-bussen i 2005. Saken om Kjetil Rusvik fikk stor påvirkning på utviklingen i erstatningsretten og de etterfølgende sakene om voldsoffererstatning.
21.11.2018
Kjetil Rusvik og bistandsadvokat Jan Gunnar Ness i Oslo tingrett i 2005. Saken skulle påvirke erstatningsnivået for voldsofre.

MASSIV VOLD PÅ BUSSEN: Boken «Advarsel. Svenske tilstander i Norge.» tar for seg utviklingen av voldsmiljøet i Norge og sammenligner med utfordringer i nabolandet. Her er Kjetil Rusvik og hans bistandsadvokat Jan Gunnar Ness i Oslo tingrett i 2005. Saken skulle påvirke erstatningsnivået for voldsofre i Norge. FAKSIMILE: VG 30.08.05

Denne kronikken er også publisert i VG debatt 29.11.2018.

Kapittelet i boken, som omtaler bussvoldsaken, har tittelen: «Når ingen griper inn». Forfatter Einar Haakaas er en tidligere Aftenposten-journalist.

Den tidligere ishockeyspilleren Kjetil Rusvik hadde kjempet seg på bena, etter trafikkulykken han ble utsatt for som 17-åring. Han hadde ligget fire måneder i koma. Etter at han våknet hadde han stor fremgang. Først var han blind, døv og lam, men gikk ut av Sunnaas sykehus selv etter et halvt år. Moren beskrev ham som veldig sporty, arbeidsom og blid. Så ble livet snudd igjen. For godt.

(Saken fortsetter under bildet)

Faksimile, Nettavisen voldsoffererstatning Kjetil Rusvik

Voldsomt angrep, men ingen grep inn

Mishandlingen av Rusvik startet på bussholdeplassen, men fortsatte inne i bussen da Rusvik fulgte etter ungdommene for å få igjen lommeboken, som de tok fra ham. Han var et tilfeldig og uskyldig ransoffer, da tre unge gutter banket ham helseløs for 200 kroner.

Blodet rant, da han ble slått og sparket foran rundt 30 passive vitner.  En av guttene tok rennefart og sparket Rusvik i hodet med stor kraft.  Skadene var livstruende, og han ble påført en varig hjerneskade som følge av mishandlingen.  Kjetil Rusvik er klar i hodet, men ble etter volden lenket til rullestolen og pleietrengende for livet.

Rusviks mor uttrykte et sterkt ønske om streng straff i saken. To av gjerningsmennene ble dømt til 6 års fengsel og en til 5,5 år. I tillegg ble de tre dømt til å betale tre millioner kroner til Rusvik i erstatning. Men to år senere, fortalte moren til Aftenposten at pengene uteble. Voldsutøverene hadde ikke penger til å betale.

Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen som har utspring i denne saken og erstatningssaker etter Utøya, fikk betydelig høyere erstatning enn Rusvik.

– I slike saker er det Kontoret for Voldsoffererstatning som «forskutterer» beløpet. På dette tidspunktet var taket på voldsoffererstatningen ca. 1,2 millioner kroner. Rusvik fikk altså bare en tredjedel av det han skulle hatt, hvis man ikke hadde hatt tak på erstatningsbeløpet, sier Jan Gunnar Ness, som var Kjetil Rusviks bistandsadvokat.

Medvirket til lovendring

Mishandlingen av Kjetil Rusvik vakte kraftige reaksjoner og oppmerksomhet i media. Saken skulle få stor betydning for andre som ble utsatt for vold.

– Ved hjelp av Personskadeforbundet og media, og særlig VG, fikk man hevet erstatningstaket til 40 G, som på det tidspunktet var ca. 2,4 millioner kroner og med dagens G ca. 4 millioner kroner. Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen, fikk betydelig høyere erstatning enn Kjetil Rusvik, sier Ness.

Personskadeforbundet hadde flere møter med Stortingets Justiskomité og møtte i flere høringer i komiteen med bakgrunn i Kjetil Rusviks sak.

Særlig VG og journalist Anne Stine Sæther hadde flere saker der erstatning til voldsofre var tema. Disse var viktige for at Stortinget grep inn og endret erstatningsnivået. Sæther ble i 2007 tildelt SKUP –diplom for serien «72 kvinner drept», og det lave erstatningsnivået til barna til de etterlatte var en del av dette arbeidet. VG og Sæther fulgte sammen med kollega Alf Bjarne Johnsen opp dette tema også etter 22. juli. Også der ble det lave erstatningsnivået i voldstilfellene påpekt. Igjen ble nivået hevet: Denne gang til 65 G, som i dag er ca. 6 millioner kroner.

– Rusvik selv fikk ikke glede av dette da loven ikke fikk tilbakevirkende kraft, men uten ham, Personskadeforbundet og medias hjelp ville nok ikke dette vært mulig, sier advokat og partner Jan Gunnar Ness i Advokatfirmaet Ness Lundin.

Hovedmannen ble tiltalt igjen

Boken «Advarsel. Svenske tilstander i Norge.»  tar for seg utviklingen av voldsmiljøet i Norge og sammenligner med utfordringer i nabolandet.

Hovedmannen i angrepet på Kjetil Rusvik, måtte inn i retten igjen bare noen uker etter bussvoldsaken. Han ble dømt for å ha ranet og skamslått ytterligere tre personer på åpen gate i Oslo. Deretter fortsatte en kriminell løpebane.

I Einar Haakaas’ bok (lenke til hele artikkelen nederst) står det at han 13 år senere skal være tilknyttet tungt kriminelt miljø i Oslo, ifølge politiet. I fjor ble mannen nok en gang tatt med skytevåpen og kokain. Han var han tiltalt for forsøk på ran, da han sporløst forsvant før rettssaken og er i skrivende stund fortsatt ikke pågrepet.

 


 

Vi er landets ledende advokatfirma innenfor erstatningsrett. Ta kontakt for en gratis samtale om din sak i dag. Vi vil alltid svare deg ærlig på om du har en god eller dårlig sak.

 


 

BLØDDE: Da overfallsmennene hoppet av bussen, lå Rusvik igjen på gulvet i bussen. Foto fra overvåkningskamera på buseen.

BLØDDE: Da overfallsmennene hoppet av bussen, lå Rusvik igjen på gulvet i bussen. Verken bussjåfør eller passasjerer gjorde noe for å hjelpe ham, før endeholdeplassen, der Rusvik ble hjulpet over på en annen buss. Overvåkingsbildene fra den andre bussen viser at Rusvik sterkt blødende gikk om bord. Da han gikk ut av bussen etter to bussholdeplasser, segnet han om. Foto: OVERVÅKNINGSKAMERA

Relaterte saker