Voldsomt angrep, men ingen grep inn
Mishandlingen av Rusvik startet på bussholdeplassen, men fortsatte inne i bussen da Rusvik fulgte etter ungdommene for å få igjen lommeboken, som de tok fra ham. Han var et tilfeldig og uskyldig ransoffer, da tre unge gutter banket ham helseløs for 200 kroner.
Blodet rant, da han ble slått og sparket foran rundt 30 passive vitner. En av guttene tok rennefart og sparket Rusvik i hodet med stor kraft. Skadene var livstruende, og han ble påført en varig hjerneskade som følge av mishandlingen. Kjetil Rusvik er klar i hodet, men ble etter volden lenket til rullestolen og pleietrengende for livet.
Rusviks mor uttrykte et sterkt ønske om streng straff i saken. To av gjerningsmennene ble dømt til 6 års fengsel og en til 5,5 år. I tillegg ble de tre dømt til å betale tre millioner kroner til Rusvik i erstatning. Men to år senere, fortalte moren til Aftenposten at pengene uteble. Voldsutøverene hadde ikke penger til å betale.
Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen som har utspring i denne saken og erstatningssaker etter Utøya, fikk betydelig høyere erstatning enn Rusvik.
– I slike saker er det Kontoret for Voldsoffererstatning som «forskutterer» beløpet. På dette tidspunktet var taket på voldsoffererstatningen ca. 1,2 millioner kroner. Rusvik fikk altså bare en tredjedel av det han skulle hatt, hvis man ikke hadde hatt tak på erstatningsbeløpet, sier Jan Gunnar Ness, som var Kjetil Rusviks bistandsadvokat.
Medvirket til lovendring
Mishandlingen av Kjetil Rusvik vakte kraftige reaksjoner og oppmerksomhet i media. Saken skulle få stor betydning for andre som ble utsatt for vold.
– Ved hjelp av Personskadeforbundet og media, og særlig VG, fikk man hevet erstatningstaket til 40 G, som på det tidspunktet var ca. 2,4 millioner kroner og med dagens G ca. 4 millioner kroner. Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen, fikk betydelig høyere erstatning enn Kjetil Rusvik, sier Ness.
Personskadeforbundet hadde flere møter med Stortingets Justiskomité og møtte i flere høringer i komiteen med bakgrunn i Kjetil Rusviks sak.
Særlig VG og journalist Anne Stine Sæther hadde flere saker der erstatning til voldsofre var tema. Disse var viktige for at Stortinget grep inn og endret erstatningsnivået. Sæther ble i 2007 tildelt SKUP –diplom for serien «72 kvinner drept», og det lave erstatningsnivået til barna til de etterlatte var en del av dette arbeidet. VG og Sæther fulgte sammen med kollega Alf Bjarne Johnsen opp dette tema også etter 22. juli. Også der ble det lave erstatningsnivået i voldstilfellene påpekt. Igjen ble nivået hevet: Denne gang til 65 G, som i dag er ca. 6 millioner kroner.
– Rusvik selv fikk ikke glede av dette da loven ikke fikk tilbakevirkende kraft, men uten ham, Personskadeforbundet og medias hjelp ville nok ikke dette vært mulig, sier advokat og partner Jan Gunnar Ness i Advokatfirmaet Ness Lundin.
Hovedmannen ble tiltalt igjen
Boken «Advarsel. Svenske tilstander i Norge.» tar for seg utviklingen av voldsmiljøet i Norge og sammenligner med utfordringer i nabolandet.
Hovedmannen i angrepet på Kjetil Rusvik, måtte inn i retten igjen bare noen uker etter bussvoldsaken. Han ble dømt for å ha ranet og skamslått ytterligere tre personer på åpen gate i Oslo. Deretter fortsatte en kriminell løpebane.
I Einar Haakaas’ bok (lenke til hele artikkelen nederst) står det at han 13 år senere skal være tilknyttet tungt kriminelt miljø i Oslo, ifølge politiet. I fjor ble mannen nok en gang tatt med skytevåpen og kokain. Han var han tiltalt for forsøk på ran, da han sporløst forsvant før rettssaken og er i skrivende stund fortsatt ikke pågrepet.