Regressadgangen ved domstolene ved avtale om voldgift

Ny avgjørelse fra Høyesterett om regressadgangen ved de alminnelige domstoler der partene har inngått avtale om voldgift.

05.04.2023

Høyesterett har nylig avsagt kjennelse som gjelder regresskrav fra et forsikringsselskap mot kundens leverandør av en skadet bølgedemper.

Kjennelsen kan du lese her: HR-2023-573-A.

Avgjørelsen avklarer adgangen til å gjøre regress gjeldende for de alminnelige domstolene der grunnlaget for regress helt eller delvis er en avtale med regressklausul som omfattes av voldgiftsloven § 10. I slike tilfeller må regresskravet forfølges i voldgifts form, med tilhørende regler for meldefrister og foreldelse. Har et krav oppstått på selvstendig grunnlag, som for eksempel ved en skade utenfor kontrakt, følger ikke voldgiftsavtalen med.

En bølgedemper tilhørende en båtforening i Trøndelag ble hardt skadet i storm. I forbindelse med den opprinnelige leveransen av bølgedemperen hadde leverandøren og båtforeningen gjort standardavtale NLM 02 til en del av avtalen mellom partene. NLM 02 inneholdt en voldgiftsklausul; tvister i anledning avtalen og i sammenheng med avtalen skulle avgjøres ved voldgift.

Båtforeningens forsikringsselskap krevde regress fra leverandøren for utbetalt beløp til båtforeningen samt merutgifter til teknisk og juridisk bistand. Grunnlaget for selskapets regressen var dels i avtalen mellom båtforeningen og leverandøren, og dels hjemlet i ulovfestete regler om regress.

 

Personskade advokat

Tingretten og lagmannsretten kom til at forsikringsselskapets regressadgang var hjelmet i ulovfestete rettsbetraktninger om regress og at båtforeningens krav ikke kunne anses overdratt til selskapet, jf. bestemmelsen i forsikringsavtaleloven § 9-1. Resultatet var at Voldgiftsloven § 10 ikke kom til anvendelse i spørsmålet om regress.

Høyesterett kom til motsatt konklusjon en tidligere instanser, og la til grunn at voldgiftsklausulen var bindene også for forsikringsselskapet etter en fortolkning av ordlyden i Voldgiftsloven § 10 og avtalen mellom partene. Konklusjonen var at kravet var overført til selskapet i relasjon til loven.  Forsikringsselskapet måtte fremme regress i voldgifts form og ikke ved de alminnelige domstoler.

Etter Høyesteretts vurdering omfatter ordet «rettsforhold» i Voldgiftsloven § 10 både sammensatte rettsforhold, slik som en avtale, og enkeltstående krav. Videre omfatter begrepet «overføring» ikke bare overføring ved avtale, men også overføring ved regress etter ulovfestede regler.

Etter Høyesteretts fortolkning tilsier Voldgiftsloven § 10 annet ledd at et krav hvis det er omfattet av en voldgiftsavtale, vil voldgiftsavtalen – hvis ikke annet er avtalt med den gjenværende part – følge med ved et eventuelt partsskifte, selv om grunnlaget for partsskiftet er ulovfestede regler om regress. Derimot omfattes ikke krav som er oppstått på den nye parts hånd på selvstendig grunnlag, slik som for eksempel direktekrav etter bestemmelsen i Forsikringsavtaleloven § 7-6.


 

Ness Lundin er et ledende firma innen forsikringsrett. Vi har lang og spesialisert erfaring med bistand innen forsikringsrettslige problemstillinger og spørsmål om regress.

 


 

Relaterte saker

  • Ness Lundin har utvidet med tre nye advokater

  • Ny dom fra Høyesterett om foreldelse av direktekrav