Publisert i Aftenposten: 02.mai. 2013
Jurister i Arbeidsdepartementet jobber nå på spreng for finne en måte å hindre grensearbeidere i å ta med seg norske ledighetspenger ut av landet på.
– Vi ønsker et krav om opphold i Norge for å kunne motta dagpenger, og jobber for det. Vi vurderer å innføre oppholdskrav og andre krav som vil medføre arbeidssøkeren må være i Norge, for eksempel oftere personlig oppmøte, sier Anniken Huitfeldt til Aftenposten.
– Hvis det skal innføres nye regler om for eksempel oppmøte, vil de da gjelde bare for utlendinger eller for alle norske arbeidsledige også?
– Generelle krav vil være like for alle, sier Huitfeldt.
Slik Aftenposten skrev torsdag ettermiddag, har Regjeringen nå gitt opp kampen i to milepælsaker.
Etter at en EFTA-uttalelse slo fast at det norske kravet om opphold er i strid med europeiske regler, kan en gruppe arbeidere nå kreve penger av staten.
Arbeidsdepartementet kan ikke svare på hvor mange dette gjelder.
– Hvor mange det gjelder, går vi nå gjennom med Nav. Det dreier seg ikke om veldig mange, sier Huitfeldt.
Nye krav
Regjeringen går nå med på at arbeidere som kommer under de gamle reglene – fra før 1. juni 2012 – allerede skal ha penger. Nå vurderes også hva arbeidere som følger de nyeste reglene skal ha rett på.
Hvor mange som har blitt arbeidsledige siden 2012, og kan vurderes for støtte i utlandet, vet departementet ikke.
– Betyr det at dere kanskje må stille nye krav at reglene vi har i dag er problematiske?
– Nei, det sier jeg ikke, men vi må gå nøye gjennom dette. Det er i hvert fall ikke gitt at praksisen etter de nye reglene skal omfattes av EFTA-vurderingen, sier Huitfeldt.
Regjeringen gir opp kampen mot dommen i EFTA-domstolen i saken om «uekte grensearbeidere».
I EØS-reglene er det ingen klar definisjon på hvor ofte en såkalt uekte grensearbeider må være i hjemlandet for ikke å være omfattet av ordningene i landet der personen sist var ansatt.
– De kan kreve å få dagpenger etter norske satser, og det er den norske stat som tar regningen. Det gjelder så lenge den arbeidsledige oppfyller kravene som arbeidssøker, sa advokat Christian Lundin til Aftenposten da saken først ble omtalt.
Han har ført saken for den svenske arbeideren som nå har fått gjennomslag.
Grensearbeidere
Spørsmålet dreier om hvilken rett såkalte uekte grensearbeidere har til norske dagpenger når de blir arbeidsledige etter å ha jobbet i landet.
Stig Arne Jonsson (62) er svensken som kan endre reglene for norske dagpenger.
En typisk gruppe slike arbeidere vil være håndverkere som jobber i Norge i lengre perioder, men som har familie og barn de drar hjem til i hjemlandet skjeldnere enn én gang i uken.
Totalt var det 71.000 lønnstakere på kortidsopphold i Norge i 2011, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Definisjonskamp
Endringene fra gamle til nye regler er i utgangpsunkte ikke store, men har til en viss grad andre definisjoner de ulike gruppene. Det kan ha noe å si for hvem som faller inn under hvilke regler.
– Den nye teksten trekker i retning av at det er avgjørende om vedkommende har reist tilbake til bosettingslandet eller ikke. Og ikke om man stiller seg til rådighet. Dette kan støtte opp om vår tolkning av lovverket. Vi merker oss også en fersk EU-dom om dette, sier arbeidsministeren.
– Avventer dere nå en ny EFTA-gjennomgang av den nye forordnignen?
– Vi venter ikke på hva EFTA gjør, men gjennomgår dette selv og ser om det bør innføres nye oppholdskrav. Men EU-domstolen sier ingenting om de nye reglene som gjelder nå, og dette betyr derfor ikke at det er fritt fram for å motta norske dagpenger i utlandet, sier Anniken Huitfeldt til Aftenposten.
Hun sier Regjeringens standpunkt er å stå hardt på kravet om at arbeidsledige må oppholde seg i Norge for å få dagpenger.
– Vi har kjørt mange saker mot EFTA-domstolen de siste årene, og vunnet de viktigste. Vi trakk denne saken fordi vi trolig ville tape. Hvis vi var i tvil om dette, ville vi ha kjørt saken. Jeg skal gjøre alt som er mulig for at vi fortatt stiller krav om opphold i Norge, sier arbeidsministeren.
Frp-advarsel
Fremskrittspartiets Robert Eriksson sier det er helt nødvendig at statsråden klarer å finne en løsning som ikke åpner opp for tusenvis av dagpengekrav fra tidligere ansatte i Norge.
– Det er utrolig viktig at vi finner andre måter å regulere dette på, for vi kan ikke akseptere at utfallet blir at man kan bo i Tyskland, Polen eller Estland å motta norske dagpenger. Da vil dette eskalere. Det er en halv million utlendinger som får skattekort i året, de kan ikke bygge seg en rett til å få penger når de flytter hjem, sier Eriksson til Aftenposten.
Ap-press
Huitfeldt er under press også fra egne politikere, for å komme opp med regler og krav som gjør at dagpenger ikke kan tas ut av landet.
Både Ap og SV reagerer sterkt på at EØS-borgere kan ta dagpengene ut av landet.
– Saken viser at medlemskapet i EØS ikke gir oss frihet til å bestemme egne regler selv. Derfor vil EØS sakte, men sikkert, undergrave velferden vår. På sikt blir det urimelig at Norge skal måtte betale ut penger når vi ikke kan kontrollere at vilkårene for å få dem overholdes fordi vedkommende er i utlandet, sier arbeidspolitisk talskvinne Karin Andersen i SV til Aftenposten.
Hun advarer mot at Høyre vil kunne bruke EØS-reglene som innstrammingsargument.
– Høyre, AP, Krf og Frp er de partiene som har ivret for EØS-avtalen. De må ta ansvaret for at vi er i klemma. Jeg frykter at høyresiden vil bruke disse reglene til å tvinge fram kutt i velferden, sier Andersen.
