Viktig seier for kvikksølvofre

Frem til 2008 arbeidet tannhelsesekretærer med mye amalgam. Amalgam inneholder kvikksølv som er svært giftig. Advokat og partner Anders Hauge hos Advokatfirmaet Ness Lundin vant nylig frem i en sak der Staten hadde avslått en tannhelsesekretærs krav om godkjenning av yrkessykdom.
07.07.2016

Langvarig sak

Da Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken 22. juni 2016, var det mer enn 9 år siden tannhelsesekretæren søkte plagene sine godkjent som yrkessykdom. I denne perioden hadde hun vært til utallige utredninger. Saken var behandlet flere ganger i NAV-systemet, og senest i Trygderetten som stadfestet NAVs tidligere avslag. Det ble hevdet at eksponeringen for kvikksølv ikke var tilstrekkelig for å være helseskadelig.

Borgarting lagmannsrett vurderte imidlertid saken annerledes enn NAV og Trygderetten idet lagmannsretten fant at eksponeringen var tilstrekkelig.

Vi vant ikke krigen, men et viktig slag er vunnet for kvikksølvofrene

Advokat Anders Hauge, partner i Ness Lundin, til Fagbladet.no

Viktig avklaring

Saken innebærer en viktig avklaring for når ansatte i tannhelsetjenesten kan ha blitt utsatt for kvikksølvskader. Før dommen fra Borgarting lagmannsrett har det blitt trukket et skille mellom arbeid med såkalt kobberamalgam og arbeid med annet amalgam.

Frem til slutten av 70-tallet arbeidet tannhelsesekretærene ofte med kobberamalgam, der tabletter som inneholdt kvikksølv ble varmet over en spritflamme. Deretter gikk man over til å bruke såkalt sølvamalgam. Dette arbeidet innebar at tannhelsesekretæren blandet alloy og kvikksølv i en blandemaskin, ofte kalt «Dentomat». Maskinen produserte en amalgamklump som deretter ble «knadd» med fingrene av tannhelsesekretærene. Ved dette arbeidet ble kvikksølvet varmet opp til kroppstemperatur, noe som ga avdamping av farlig kvikksølvgass. Det var også ofte søl av kvikksølv som kunne bli liggende i sprekker o.l. og fordampe. Tannhelsesekretærene pustet inn kvikksølvdampen som kunne gi forgiftninger.

– Dette er den første dommen som slår fast at også eksponering for såkalt «sølvamalgam» også kan innebære helsefare. Dommen slår fast at det foreligger en rimelig sammenheng mellom eksponeringen Hvidsten ble utsatt for og sykdomsbildet hennes, slik folketrygdlovens paragraf 13-4, bokstav b krever, sier advokat Hauge.

Finansiering fra Fagforbundet

Fagforbundet har engasjert seg meget sterkt i tannhelsesekretærenes saker og har mye av æren for å ha fått satt problemene på dagsordenen.

Skadelidte var medlem i Fagforbundet og forbundet har garantert for tannhelsesekretærens omkostninger også i denne saken.

– Slike saker er svært ressurskrevende. Uten Fagforbundets støtte, ville det vært umulig for skadelidte å nå frem. Dette viser betydningen av å være fagorganisert, poengterer advokat Hauge

Du kan lese mer om saken og historien til Hvidsten i Fagbladets artikkel her.

Les mer om saken på Fagforbundets nettsider her.

Relaterte saker