Trafikkulykke med psykotisk sjåfør
I 2014 kolliderte to biler front mot front. I den ene bilen satt et ektepar, i den andre en enslig mann. Føreren av bilen med ekteparet omkom.
Den andre bilføreren, som bare fikk mindre skader, forklarte senere at han hadde kjørt inn i ekteparets bil med vilje, for å ta sitt eget liv. Han ble i straffesaken i tingretten i 2016 erklært psykotisk, holdt strafferettslig utilregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern.
Forsikringsselskapets plikt til å betale erstatning etter bilansvarsloven § 4
Etter loven har du (eller dine etterlatte) krav på oppreisningserstatning – erstatning for tort og smerte – dersom bilfører grovt uaktsom eller forsettlig («med vilje») påfører deg en skade. I gjeldende sak ble det derfor fremsatt et krav om oppreisningserstatning mot skadevolderens bilforsikringsselskap.
Lovendring i 2009 etter uttalelse fra EFTA-domstolen
Etter bilansvarsloven § 4 kan du fremme krav om erstatning mot forsikringsselskapet til skadevoldende bil etter en trafikkulykke hvis man er påført en trafikkskade eller er etterlatt etter omkomne i ulykken. Tidligere måtte oppreisningskravet kreves av den personen som forårsaket ulykken og var ikke omfattet av forsikringsselskapets bilansvarsforsikring.
I 2009 ble loven endret. Bakgrunnen for dette var en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen der det ble konstatert at den norske bilansvarsloven ikke var i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. EFTA-domstolen kom til at en enkelt erstatningspost ikke kunne unntas fra forsikringsselskapets ansvar. Etter denne lovendringen kan du altså fremme krav om oppreisning mot skadevolders forsikringsselskap, istedenfor mot skadevolderen personlig.
Sinnssyk skadevolder og erstatning etter trafikkskade
For sinnssyke skadevoldere er det en bestemmelse i skadeserstatningsloven § 1-3 om at en sinnssyk bare plikter å erstatte den skade han volder så fremt dette er «rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers». Hvis de etterlatte hadde fremmet kravet mot føreren personlig, er altså loven slik at erstatningen som regel ville blitt redusert.
I denne saken fremmes kravet mot bilens forsikringsselskap og ikke mot føreren personlig. Spørsmålet er om erstatningen fortsatt skal settes ned etter samme lovbestemmelse. Skal forsikringsselskapet betale mindre i erstatning fordi skadevolder var sinnssyk? Sagt på en annen måte; skal de etterlatte få lavere erstatning fra et forsikringsselskap, bare fordi at den personen som voldte ulykken var psykotisk eller sinnssyk?
Sak opp for Høyesterett
På mange andre områder av erstatningsretten har Høyesterett uttalt at forsikringsselskapets ansvar ikke er begrenset til det samme beløpet som ansvaret til skadevolderen personlig. Spørsmålet er om dette også gjelder for oppreisningskrav der skadevolder var sinnssyk.
Agder lagmannsrett avsa i desember 2017 dom i saken (LA-2017-32926-1) og retten uttalte at spørsmålet er tvilsomt, men de konkluderte med at erstatningen skal reduseres på samme måte som når kravet fremmes mot skadevolderen selv. Lagmannsretten mente at lovgiver eventuelt må endre loven på dette punktet.
Saken ble anket av de etterlatte, og Høyesterett har den 11. april 2018 besluttet at de skal ta stilling til dette prinsipielle og viktige spørsmålet. Saken vil ha betydning for andre trafikanter som blir påkjørt av sinnssyke skadevoldere.
Saken for lagmannsretten ble prosedert av advokat Anette Eckhoff hos oss i Advokatfirmaet Ness Lundin. Hun vil også prosedere saken for Høyesterett.
